You’ll not see nothing like the Mighty Quinn

 Anmeldelser  Kommentarer er skrudd av for You’ll not see nothing like the Mighty Quinn
mar 252011
 

Jeg har sett en av de produksjonsmessig eldste filmene i samlingen min, en dokumentar laget av forskeren Robert Flaherty i 1922, og som handler om eskimoen Nanook og hans familie. Etter dette kom jeg på at jeg også hadde stående usett en film fra omtrentlig samme miljø, og valgte å følge opp med The Savage Innocents (Nicholas Ray, 1960).
Nanook of the North er ganske så imponerende på flere måter. For å ta det rent tekniske først – dette er altså en film fra 1922, og selv om Criterion nok har gjort en svært så god jobb med restaureringen, så må den ha holdt seg godt i utgangspunktet. Det er relativt tydelige og flimmerfrie bilder dette, nesten blottet for flekker og lysskjemming. De små manglene den kan ha er i form av tendenser til overeksponering, som jeg vil tro langt mer erfarne fotografer enn Flaherty kunne latt seg lure av under de forholdene. Flaherty var nemlig ingen erfaren filmmaker på dette tidspunktet. Dette var hans første film, og en han bestemte seg for å lage under sitt første opphold hos eskimoene.

Hans aller første forsøk ble ødelagt, så han reiste tilbake litt mer forberedt og det er dette vi her ser resultatet av. Eskimofamilien med Nanook i spissen ser ut som om de godtar de fremmedes tilstedeværelse nokså uberørt. Det er rart å se hvordan de eksisterer under disse forholdene, som åpenbart er en evig kamp mot naturkreftene og leting etter mat. Så hører det da også med til historien at Nanook sultet i hjel ca. to år etter at denne innspillingen var ferdig. Filmens popularitet hadde vært enorm, derfor spredte også nyheten om Nanooks død seg som en farsott verden rundt.

The Savage Innocents er mildt sagt en ganske snodig film, helt på grensen til det bisarre. Den begynner med en scene som ville fått Paul Watson til å sabotere båten din, nemlig to eskimoer som jakter isbjørn fra kajakkene sine. Derfra og ut handler det hele om eksimoen Inuk og hans tilkommende familie.

Dette var en film som Nicholas Ray (Johnny Guitar, Rotløs ungdom) visstnok bare måtte lage. Anthony Quinn spiller eskimoen Inuk på en naiv, stotrende og ikke så rent lite rasistisk måte. Konebytting virker å være det mest bærende elementet i filmen, og det er også dette som utløser en misforståelse med en hvit mann og som leder til dennes død.

Flere av scenene er som hentet rett ut fra Nanook of the North, kanskje spesielt fremtredende i så måte er der hvor Quinn, iført de samme isbjørnbuksene som Nanook, fanger en sel som dukker opp i et pustehull. Det er nesten bare selens størrelse som skiller disse to scenene fra hverandre. Ray må uten tvil ha vært stor fan av Flahertys film. Bob Dylan, på sin side, var en stor beundrer av Nicholas Rays film. Han skrev derfor sangen The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo) som en hyllest til Anthony Quinns innsats.

Jeg syns filmen virker merkelig eldet, og ikke «like fersk i dag» som DVD-produsenten vil ha det til. Måten den fremstiller de innfødte på virker mer som hentet ut fra tidlige amerikanske westernfilmers syn på indianerne, enn det man ville anta at en film fra 1960 ville gjøre. Overføringen til DVD er heller ikke perfekt på noe vis. Som sagt en nokså underlig film, som ikke ligner på noe annet jeg kan huske å ha sett.