Kategorier
Anmeldelser

Monty Python’s Life of Brian (1979)

Etter så mye seriøsitet over så mange poster relatert til temaet om Jesus Kristus, er det vel både naturlig og nødvendig å avslutte dette med en liten spoof. Det var nok også bakgrunnen for at denne filmen i sin tid ble lagd, i hvertfall noe av forklaringen, det var og er fryktelig seriøst dette temaet og trenger å bli utfordret.

Og jeg kimser slett ikke av det faktum at denne fortellingen er svært viktig for mange mennesker. Denne filmen gjør heller ikke, etter mitt syn, narr av mange menneskers sterke Gudstro, men prøver tidvis kanskje på noe av det samme som Scorsese prøvde på nesten ti år senere. Nemlig å vise oss, gjennom den høyst fiktive Brian Cohens liv, hvor enkelt og tilfeldig det kunne være å bli det samlingspunktet som folk hadde behov for å lytte til. Og samtidig hvor vanskelig det kunne være å leve opp til dette. Og om man tror på Jesus eller ikke, så er det nok adskillige sannheter i måten samfunnet på den tiden beskrives for oss.

Men, hvis Pythonene lyktes med ovennevnte budskap var det nok en bieffekt av det de er best til – å skape ypperlig satire. Filmen ble imidlertid ikke oppfattet som kun satire av Statens Filmkontroll da filmen ble lansert i 1980. Den ble stanset på grunn av påstått blasfemi, noe som i ettertid neppe kan være de daværende medlemmers stolteste øyeblikk?

Jesus er bare med i små glimt av denne filmen. Helt i begynnelsen, hvor de tre vise menn går inn i feil hus før de finner fram til den berømte krybben i stallen. Etter et tidshopp på 33 år ser vi så Jesus tale til en gruppe mennesker fra toppen av Oljeberget (var det ikke dér?), men deretter er det bare Brians liv. Det må ha svært liten hensikt å begynne å ramse opp alle de best kjente scenene på nytt, det kan da neppe være noen igjen som ikke har sett denne nå. Men, min favorittkarakter, det må nok være Michael Palin som romeren med dårlig samvittighet og ansvar for korsfestingen. Hvis det da ikke er John Cleese som skal arrangere steining? Eller er det den absurde aliensekvensen… En fantastisk film er det i allefall.

Andre poster:

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1968

  1. C’era una volta il West. En ubestridt ener.
  2. 2001: A Space Odyssey. Sølv er ikke nederlag.
  3. Night of the Living Dead. For en pall!
  4. Monterey Pop. Så mange schlägere!
  5. Diabolik. En publikumsvinner fra den første katakombefestivalen.
  6. Planet of the Apes. Sluttscenen er fortsatt manisk depressiv.
  7. Kuroneko. Creepy dame.
  8. Will Penny. Charlton Heston igjen, hvilket år.
  9. Kill. Prima samuraiflick.
  10. Where Eagles Dare. Clintern sliter med tysken.