Kategorier
Kortomtaler

Halloween: Sick Girl (2006)

Sick Girl høres kanskje ut som en prequel for The Woman, men selv om Lucky McKee har regien og Angela Bettis hovedrollen så er det nok ikke det. Dette er en timesproduksjon lagd for serien Masters of Horror (2005), der kjente skrekkregissører kom med hvert sitt bidrag av blandet kvalitet. Lucky McKees bidrag er av de mer underholdende i kolleksjonen.

Angela Bettis spiller insektforskeren Ida Teeter, som drømmer om å etablere seg i et forhold med en mystisk jente på jobben. Dette går over all forventning til tross for at leiligheten hennes er fylt av småkryp. Dette er imidlertid ingenting mot skapningen hun en dag mottar i en umerket pakke.

Krypet tar etter hvert bolig i kjæresten hennes, noe som – kanskje ikke overraskende – får fatale konsekvenser. På bildet som akkompagnerer dette innlegget står det: «TV-grøss av uhørt høy kvalitet og i alle henseender et unikt stykke TV-historie», noe som kan være det mest blatante brudd på markedsføringsloven noensinne. Men vi gir blaffen i dét, og nyter i stedet Angela Bettis snåle karakter, effekter ribbet for CGI og teaterblodet som det er bøttevis av.

[IMDb]

Kategorier
Kortomtaler

Ramaskrik: En katt i Paris (2010)

Dette ble den siste filmen jeg fikk med meg under årets Ramaskrik.

Uten tvil den hyggeligste filmen og en relativt stor kontrast til The Woman. Samtidig tror jeg nok den kan være mer enn spennende nok for de aller minste. Skummel skurk og langt ned til bakken!

I egenskap av å være far er jeg tvunget til å se en del barnefilm og har blitt litt kresen med tiden. Filmen ble vist med norsk tale og jeg syns dubbingen fungerte godt. Flere av våre beste skuespillere var nemlig hentet inn for jobben. For min del handler det også mye om jeg liker animasjonsstilen eller ikke. Jeg ser ikke mange filmer av akkurat denne typen, men syns egentlig det var ganske fint. Skal jeg sette fingeren på noe med filmen sett under ett så må det kanskje være at katten er overraskende lite i fokus?

[IMDb]

Kategorier
Anmeldelser

Ramaskrik: The Woman (2011)

For min del ble festivalens mest forstyrrende film også høydepunktet. Det sier vel en hel del om meg, antar jeg. Syke mannen. Jeg har tenkt på denne siden jeg så den, historien er urovekkende på så mange plan at det er vanskelig å oppsummere kort. Den har skapt reaksjoner på tidligere visninger også, den mest ytterliggående var nok under Sundancefestivalen der en publikummer lar sitt sinne gå over i regelrett utskjelling av både festivalledelse og tilstedeværende regissør. Jeg har ingen grunn til å tro at dette er iscenesatt, men så godt dokumentert og distribuert som hendelsen har blitt har reaksjonen i allefall skapt mer og ikke mindre interesse for filmen.

Jeg visste på forhånd at dette var en av filmene jeg skulle se. Regissør Lucky McKee har vært en liten favoritt lenge, selv om jeg syns hans forrige film Red (2008) var svakere enn May og The Woods. Men jeg hadde ikke forventet dette. Et fremtidig gjensyn med TV-serien «Deadwood» kommer heller aldri til å bli det samme. Fordi – Sean Bridgers som der fremstilte den naive og snille Johnny Burns er i The Woman forvandlet til tidenes psykopatriark ™. Fra første scene i filmen forstår vi at denne familien er seriøst fucked up. McKee har tatt med sin muse Angela Bettis i rollen som underkuet kone, et utmerket valg, resten av familien består av tenåringsdatter, en litt yngre sønn samt minstedatteren. Da far i huset etter en jakttur bringer med seg hjem et noe uvanlig – skulle man tro – jakttrofé, en vill kvinne, er det skremmende nok ingen i familien som reagerer spesielt kraftig på dette. Pappas mål er med familiens hjelp å sivilisere kvinnen, og syns en god start på dette prosjektet er å lenke henne fast i potetkjelleren. På dette stadiet i filmen skjønner de fleste at det hele vil gå fryktelig galt. Husets eldste datter er den som reagerer sterkest på miljøet hun er en del av og dette gir negativt utslag på skolen. Årsakene til dette er bare delvis tydeliggjort av filmskaperne, men får oss bare til å tenke enda flere fryktelige tanker. Da den kvinnelige læreren kommer på husbesøk inntreffer filmens klimaks – eller i dette tilfellet er nok klimakterium vel så treffende.

Slutten skal jeg la forbli ukommentert, volden vi får se er uansett ikke det verste ved filmen. Jeg forstår aldeles utmerket at dette ikke er en film for alle. Jeg vil ikke engang anbefale alle å forsøke. For min del forhindrer ikke disse fakta filmen fra å være den beste jeg så under Ramaskrik 2011.

Kategorier
Kortomtaler

Ramaskrik: Hemmelig visning

Sorry. Kan ikke si noe mer. Hihi.

Kategorier
Kortomtaler

Ramaskrik: The Whisperer in Darkness (2011)

Professor Wilmarth er folkloreprofessor og skeptiker. Rykter om at det foregår mystiske saker oppe i Vermont avvises av professoren som har naturlige forklaringer på hendelsene. Likevel blir han etter hvert altfor nysgjerrig og må selv dra for å sjekke forholdene.

The Whisperer in Darkness ble introdusert av Mads Eriksen (skaperen av tegneserien «M»). Dette var jo midt i blinken, siden Mads Eriksen over flere striper lot monsteret Cthulhu bo «hjemme hos seg». Som mange vet er både Cthulhu og The Whisperer forfatteren H.P. Lovecrafts skaperverk. Dette er nok festivalens mest gjennomførte film. Den er lagd som om den er produsert på 30-tallet, selvsagt i sort/hvitt og i «riktig» format. Men den er perfekt restaurert. ;)

Dette er altså svært stilfullt lagd og uten tvil med kjærlighet til originalmaterialet. Det eneste jeg ble usikker på da jeg så den var i hvor stor grad filmskapere på 30-tallet opererte med ekstrem vidvinkel på kameraene sine, filmen har kreativt foto i enkeltscener – uansett gjør dette filmen vakker å se på.

[IMDb]