Kategorier
Anmeldelser

Seven Samurai (Kurosawa, 1954)

akira-kurosawa-seven-samuraiToho (the studio) had estimated that Seven Samurai was to be completed during the course of eleven weeks. Kurosawa had very different ambitions and extended production to last for a whole year. Of course he then ran out of money several times, and had to require additional funding from the studio. And Toho gave in every time. From then on, Kurosawa became known as Tenno. The Emperor.

Minoru Chiaki, who plays Heihachi in the film, has told the following anecdote from the production: 1)

Location: A pond on the Tamagawa River. Kurosawa and Chiaki are fishing. Only half the film is completed, the whole budget spent and production stopped.

Chiaki: «So what’s going to happen?»
Kurosawa: «Well, the company isn’t going to throw away all the money it’s already put into the film. So long as my pictures are hits I can afford to be unreasonable. Of course, if they start losing money then I’ve made some enemies.»

Money is provided, shooting starts up, the money is spent once more, production stopped. Kurosawa and Chiaki are fishing again.

Kurosawa: (Dangling his line with some satisfaction.) «Now that they’ve gotten in this deep, they have no choice but to finish it!»

We know that they did. It became as Kurosawa intended it to be.
The film has an impressive drive all the way through, which is unusual for films of this length. Moreover, for the first time Kurosawa used tele lenses, which meant that we are brought much closer into battle sequences than before. Combined with multiple cameras this was nothing less than a redefinition of the action film. Toshiro Mifune is developing his character from Rashomon to perfection in his outsider role. Both he and Takashi Shimura, as the samurai leader, is brilliant. But it’s arguably Seiji Miyaguchi as Kyuzo who steals the show. He plays the ultracool samurai who doesn’t say much. The effort led to cult worship.

What a source of inspiration it has been for other movies as well. The clearest reference must be The Magnificent Seven (1960) with Yul Brynner in the role of Shimura.

1) The Films of Akira Kurosawa: University of California Press 1998

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1954

  1. Seven Samurai. Mulig denne har blitt min absolutte favorittfilm nå.
  2. Hobson’s Choice. Charles Laughton er aldeles fantastisk i denne.
  3. Rear Window. Mmmm. Grace Kelly.
  4. Karius og Baktus. Baktusbror. Strålende og relativt sørgelig historie.
  5. Track of the Cat. Her kommer det fire westerns på rappen, denne beskriver en av de mest mistilpassede familer jeg har sett.
  6. Silver Lode. Befinner seg fortjent på 1001 filmer du må se før du dør. Ta den først så du er sikker.
  7. Johnny Guitar. Her skriker alt.
  8. Garden of Evil. Kraftig undervurdert.
  9. Twenty-Four Eyes. Melodrama på sitt ypperste om en lærer og hennes elever.
  10. Sansho the Bailiff. Nokså kald og grusom film, der lite går bra.
Kategorier
Anmeldelser

Rear Window (1954)

Etter å ha ryddet litt i DVD-samlingen min i kveld, så oppnådde jeg ny kontakt med enkelte filmer. Denne ramlet nærmest inn i hånden på meg fra sin nye Hitchcock-kategori. Som ikke er så omfattende, egentlig. Jeg har sett mye av mannen, men eier vel egentlig ikke så fryktelig mange filmer.

Men denne har jeg alltid vært litt ekstra svak for. Det første jeg la merke til under kredittene i begynnelsen, dette har ingenting med filmen å gjøre, var at Edith Head hadde ansvar for kostymene. Det hadde hun i så mange filmer at det knappest var noen sensasjon, men Billy Wilder forteller i Cameron Crowes bok en morsom litt på kanten-anekdote om henne. I følge Wilder var følgende skrevet på toilettveggen i Paramount studios: «Edith Head gives good costumes».

Det, eller den, jeg er svakest for i denne filmen er selvsagt Grace Kelly. Hun er fantastisk vakker, noe også James Stewart likte å fortelle om fra innspillingen. Det gikk dager hvor de bare satt rundt på settet og ventet på at hun skulle dukke opp, slik at de kunne se på henne. Jeg tror ham.

Ellers er den glimrende Thelma Ritter med, og trekløveret Kelly / Stewart / Ritter utgjør jo mesteparten av staben. Den hovedmistenkte Lars Thorwald, spilt av senere TV-detektiv Raymond Burr, får vi jo egentlig aldri vite noe særlig om. Så filmen farer med harelabb over en del ting og forklarer lite om de enkeltes bakgrunn, dette er en «sanntids» skildring over noen få døgn. Men teknikken er utsøkt og spenningen er satt i høysetet.

Kategorier
Lister

Ode til Wilder

Min rangering av Billy Wilders filmer, inkludert noen han skrev manus til.

  1. The Apartment (1960)
  2. Ace in the Hole (1951)
  3. Sunset Blvd. (1950)
  4. Double Indemnity (1944)
  5. Some Like It Hot (1959)
  6. Five Graves to Cairo (1943)
  7. The Lost Weekend (1945)
  8. Ball of Fire (1941)
  9. Witness for the Prosecution (1957)
  10. Midnight (1939)
  11. Ninotchka (1939)
  12. The Bishop’s Wife (1947)
  13. Sabrina (1954)
  14. Stalag 17 (1953)
  15. Love in the Afternoon (1957)
  16. A Foreign Affair (1948)
  17. Bluebeard’s Eighth Wife (1938)
  18. One, Two, Three (1961)
  19. The Private Life of Sherlock Holmes (1970)
  20. Kiss Me, Stupid (1964)
  21. The Fortune Cookie (1966)
  22. The Front Page (1974)
  23. The Major and the Minor (1942)
  24. Avanti! (1972)
  25. Irma la Douce (1963)
  26. The Seven Year Itch (1955)
  27. The Spirit of St. Louis (1957)
  28. Buddy Buddy (1981)