Kategorier
TV

Justified (Sesong 1)

Det er flere ting å like her. For det første er serien utvilsomt å betegne som en western. For meg kommer ikke minst den følelsen fordi det er Timothy Olyphant som er i hovedrollen, som U.S. Marshal Raylan Givens. Timothy Olyphant spilte som kjent sheriff også i den strålende HBO-serien «Deadwood». For det andre har denne serien Elmore Leonard som Executive Producer og han har også skrevet novellen serien bygger på, Fire in the Hole. Den godeste Elmore Leonard har alltid vært med, kjennes det ut som. Han er født i 1925, men lever i beste velgående og er altså fortsatt aktiv. Det er fantastisk å tenke på at han skrev 3:10 to Yuma allerede i 1957, og har levert materiale til filmer og serier som Hombre (1967), Get Shorty (1995) og «Karen Sisco» (2003).

Raylan Givens går i jeans og boots, bærer hatt og har sin Glock .45 i hoftehylster. Hans tjenestetid i Miami blir brått terminert etter at han utfordrer en lokal narkobaron til et oppgjør ved daggry, dette er en handlingsmetode som får det til å renne over for hans overordnede . Så, han blir omplassert, eller rettere forvist til en avkrok i Kentucky. Det viser seg imidlertid ikke at dette stedet har noen som helst mangel på utfordringer.

Det jeg kanskje mener trekker litt ned etter 13 episoder er at det fortsatt er ganske mange pappfigurer rundtomkring, spesielt på Marshalkontoret. De som har fått utviklet seg mest er nok skurkene, og da spesielt den smått fantastiske Boyd Crowder spilt av Walton Goggins («The Shield»). M.C. Gainey («Lost») er også finfin, og det resterende kan selvsagt endre seg i sesong 2. Jeg kommer fortsatt til å følge med videre.

Tema fra serien.

Kategorier
Diverse Lister

Tipp 1995! Premie!

Hei dere,

1995-listen er allerede klar og publiseres i løpet av morgendagen, jeg spanderer DVD(er) fra play til den som tipper min Topp 3 fra 1995 – i riktig rekkefølge. Skal vi si fritt valg for inntil 12 pund?

For de som tror at jeg kommer til å endre på rekkefølgen hvis noen tipper riktig – så nei, jeg selger ikke filmsjela mi for en hundrings. ;)

Tipp i kommentarfeltet.

Kategorier
Anmeldelser

The Left Handed Gun (1958)

Arthur Penn startet ut som TV-regissør først på 50-tallet, men hadde ingen erfaring med westerngenren da han debuterte med denne spillefilmen i 1958. Det som gjorde at filmen fikk delvis negativ omtale var at forventningene om at det skulle være en genrefilm ikke ble oppfylt. Rammen rundt historien var ikke viktig for Penn, i stedet benyttet han myten om Billy the Kid til å vise en enstøing utenfor og på kollisjonskurs med det etablerte samfunnet.

Heller ingen av Penns senere «westerns» er tradisjonelle, men alle er bra – The Chase, Little Big Man og The Missouri Breaks er filmer som alle burde vært mer anerkjente enn de er.

Paul Newman hadde allerede noen få filmer bak seg, men etter denne begynte de store rollene å strømme på. Utstrålingen hans i filmen er udiskutabel.

Kategorier
TV

Supernatural (Sesong 4)

Har forelsket meg i denne serien. Dette er «good, clean fun» som amerikanerne sier. Det er så upretensiøst, og rett og slett underholdende! Serien klarer å være både uoriginal og oppfinnsom på samme tid. Vel stjeler den rått fra andre, men presentasjonen er original. De popkulturelle referansene kommer i hopetall i hver episode, kombinert med mengder av både gore og lattervekkende hendelser.

Jeg så forleden hele «Six Feet Under» på nytt. «Supernatural» er muligens ikke en serie jeg kommer til å sette meg ned med på nytt i sin helhet. En viss karakterutvikling er det å spore, men spesielt de to første sesongene består av relativt frittstående episoder uten den tykke, røde tråden. Jeg syns dette er helt greit, men for at serien skulle bestå måtte man finne på noe å arbeide seg fram mot – verdens undergang, intet mindre. Muligheten for at dette skal inntreffe står fortsatt åpen ved utgangen av sesong 4.

Kategorier
Anmeldelser

Flere unge engelskmenn

Og den første av de er faktisk også litt sint. Joe Lampton (Laurence Harvey) har ett mål, og det er å klatre på den sosiale rankingen. Han kommer fra arbeiderklassen, arbeider i offentlig administrasjon og beiler en overklassepike. Parallelt tilbringer han tiden i Alices favntak (Simone Signoret), en eldre kvinne han treffer på teateret. Merkelig nok ser det hele ut til å gå i den retning Joe ønsker, men Alice har tatt romansen en smule mer alvorlig enn Joe hadde trodd.

Jack Clayton håndterer dette, i utgangspunktet ordinære trekantdramaet, på en ganske så fortreffelig måte. Joe kommer unna dette uten å fremstå som en altfor stor drittsekk. Men moralen – den er vel Skomaker, bli ved din lest?

I 1963 var britisk filmindustri nesten ferdig med «sint ung mann»-epoken og på vei over i The Swinging Sixties. Billy Liar var i den forbindelse et friskt pust med adskillig større innslag av ren komedie, selv om den har alvorlige undertoner. Billy (Tom Courtenay) er en dagdrømmer, han lever i en illusorisk verden basert på fabrikerte løgner. Også han sjonglerer flere damebekjentskaper, der han til og med resirkulerer forlovelsesringer disse i mellom og produserer fiktive søstre for å forklare disses eksistens for hverandre.

Billy er en smått utrolig karakter, men løgnene innhenter ham til slutt. Det virker som om hans eneste sjanse er å rømme fra hele greia og starte på nytt i storbyen. Har han rygg til å rive seg løs fra dagdrømmene og gripe denne muligheten?

John Schlesinger var en av de britiske regissørene som tok sjansen i Hollywood og lyktes godt med dét, med senere filmer som Midnight Cowboy og Marathon Man på CV-en.