Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1958

  1. The Hidden Fortress. Nr 5 den gangen jeg rangerte Kurosawas filmer.
  2. A Night to Remember. Beste filmen om Titanic.
  3. Touch of Evil. Orson Welles’ geni.
  4. De dødes tjern. Boken er bedre, men filmen er sjarmerende og god.
  5. Vertigo. Bør ha et gjensyn med denne, skal vi håpe på en snarlig blu-ray?
  6. Man of the West. Mann med fortid. Knall av Cooper, stort av Cobb.
  7. A Time to Love and a Time to Die. Underkjent film med fortjent MoC-utgivelse.
  8. The Bravados. Henry King og Gregory Peck var en god combo!
  9. The Big Country. Peck igjen. Digert!
  10. The Lineup. Tøff noir, heroinsmugling før sin tid.
Kategorier
Anmeldelser

Il vangelo secondo Matteo (1964)

Jeg har to ganger tidligere på denne bloggen vært innom temaet Jesus Kristus. The Gospel According to Matthew er Pier Paolo Pasolinis tilnærming til historien, og som det fremgår av tittelen er den basert på Matteusevangeliet.

Den Jesus som Pasolini presenterer for oss er fordømmende på grensen til det revolusjonære. Prester og Fariseere får passet sitt påskrevet, for å si det slik. Dette var nok neppe utilsiktet fra regissørens side, som selv var Marxist. Sånn sett har også denne filmen mye mer til felles med The Last Temptation of Christ (1988) enn The King of Kings (1927). Willem Dafoes Jesus gikk etter hvert til ganske ytterliggående handlinger for å få fram sine poeng, her går det mest på det verbale løs, men hensikten er den samme. Kontrasten til «milde Jesus, du som sagde» i The King of Kings blir slående.

Pasolini holder seg meget strengt, med kun et par avvik, til evangelieteksten. Så nært at den kunne tekstes til engelsk av en prest, og samtidig fikk den katolske kirkes godkjenning. Det eneste Pasolini reagerte negativt på i så måte var at ordet «St.» snek seg inn i tittelen. Den italienske originaltittelen lyder bare «i følge Matteus». Noe mer liberale er musikkvalgene, som spenner fra Bach til negro spirituals, blues og afrikanske rytmer.

Filmen er visuelt meget vakker, og jeg satt flere ganger og tenkte på hvilke supre tryner en del av skuespillerne hadde. Spesielt gjelder dette Enrique Irazoqui i hovedrollen, samt den unge Maria. Irazoqui var for øvrig spansk og ble dubbet til italiensk. Resten av skuespillerne var italienske og filmen ble også spilt inn der.

DVD-gjengivelsen er ikke direkte ille, men noe grumsete i de mørkeste scenene. Det er absolutt rom for en forbedring her, så vi må kunne håpe at noen forbarmer seg over denne filmen med en forbedret blu-ray. (EDIT: Hvilket nå har skjedd!)

Kategorier
Anmeldelser

You’ll not see nothing like the Mighty Quinn

Jeg har sett en av de produksjonsmessig eldste filmene i samlingen min, en dokumentar laget av forskeren Robert Flaherty i 1922, og som handler om eskimoen Nanook og hans familie. Etter dette kom jeg på at jeg også hadde stående usett en film fra omtrentlig samme miljø, og valgte å følge opp med The Savage Innocents (Nicholas Ray, 1960).
Nanook of the North er ganske så imponerende på flere måter. For å ta det rent tekniske først – dette er altså en film fra 1922, og selv om Criterion nok har gjort en svært så god jobb med restaureringen, så må den ha holdt seg godt i utgangspunktet. Det er relativt tydelige og flimmerfrie bilder dette, nesten blottet for flekker og lysskjemming. De små manglene den kan ha er i form av tendenser til overeksponering, som jeg vil tro langt mer erfarne fotografer enn Flaherty kunne latt seg lure av under de forholdene. Flaherty var nemlig ingen erfaren filmmaker på dette tidspunktet. Dette var hans første film, og en han bestemte seg for å lage under sitt første opphold hos eskimoene.

Hans aller første forsøk ble ødelagt, så han reiste tilbake litt mer forberedt og det er dette vi her ser resultatet av. Eskimofamilien med Nanook i spissen ser ut som om de godtar de fremmedes tilstedeværelse nokså uberørt. Det er rart å se hvordan de eksisterer under disse forholdene, som åpenbart er en evig kamp mot naturkreftene og leting etter mat. Så hører det da også med til historien at Nanook sultet i hjel ca. to år etter at denne innspillingen var ferdig. Filmens popularitet hadde vært enorm, derfor spredte også nyheten om Nanooks død seg som en farsott verden rundt.

The Savage Innocents er mildt sagt en ganske snodig film, helt på grensen til det bisarre. Den begynner med en scene som ville fått Paul Watson til å sabotere båten din, nemlig to eskimoer som jakter isbjørn fra kajakkene sine. Derfra og ut handler det hele om eksimoen Inuk og hans tilkommende familie.

Dette var en film som Nicholas Ray (Johnny Guitar, Rotløs ungdom) visstnok bare måtte lage. Anthony Quinn spiller eskimoen Inuk på en naiv, stotrende og ikke så rent lite rasistisk måte. Konebytting virker å være det mest bærende elementet i filmen, og det er også dette som utløser en misforståelse med en hvit mann og som leder til dennes død.

Flere av scenene er som hentet rett ut fra Nanook of the North, kanskje spesielt fremtredende i så måte er der hvor Quinn, iført de samme isbjørnbuksene som Nanook, fanger en sel som dukker opp i et pustehull. Det er nesten bare selens størrelse som skiller disse to scenene fra hverandre. Ray må uten tvil ha vært stor fan av Flahertys film. Bob Dylan, på sin side, var en stor beundrer av Nicholas Rays film. Han skrev derfor sangen The Mighty Quinn (Quinn the Eskimo) som en hyllest til Anthony Quinns innsats.

Jeg syns filmen virker merkelig eldet, og ikke «like fersk i dag» som DVD-produsenten vil ha det til. Måten den fremstiller de innfødte på virker mer som hentet ut fra tidlige amerikanske westernfilmers syn på indianerne, enn det man ville anta at en film fra 1960 ville gjøre. Overføringen til DVD er heller ikke perfekt på noe vis. Som sagt en nokså underlig film, som ikke ligner på noe annet jeg kan huske å ha sett.

Kategorier
Diverse

Organisering av DVD-samling

Jeg har finpusset på DVD-samlingen min i kveld og kommet fram til ovenstående figur som basis for gjeldende organisering. Vurderingen foregår nå slik:

  1. Er det en blu-ray? Settes i blu-ray-seksjonen.
  2. Er den utgitt av Criterion? Lagres for seg selv.
  3. Alternativt, inngår den i MoC-serien? Tilsvarende.
  4. Er det en TV- eller miniserie? Dere skjønner nå.
  5. Deretter går det mer på innhold, først – western?
  6. Zombiefilmer har også egen plass.
  7. Noen regissører og labels har havnet for seg selv.
  8. Så er det et par hyller med asiatisk eller annen ikke-engelskspråklig film
  9. Og det som da blir igjen (mange) sorteres alfabetisk (fra 12 Monkeys til Zulu).

Dette varer vel en stund, i allefall.

Kategorier
Blu-ray DVD

MoC gir ut Antonioni på Blu-ray

MoC slipper to tidlige filmer av Michelangelo Antonioni i såkalt Dual Format Edition (inneholder både DVD og Blu-ray). Disse to er fra før perioden som inneholder Antonionis aller mest kjente filmer. Titlene slippes 21. mars, og er de to filmene Camille Without Camelias (La signora senza camelie) fra 1953 og The Girlfriends (Le amiche) fra 1955. Sistnevnte finnes i en tidligere utgivelse fra Image Entertainment, men kjenner jeg MoC rett så representerer denne nye en kraftig forbedring i kvalitet og ekstramateriale.

Prisen ser i følge amazon.uk ut til å ligge på rundt £16.