Kategorier
Anmeldelser

Rottefangeren fra Glasgow

De første minuttene av Ratcatcher gir seerne en sugende trøkk i mellomgulvet, nok til enten å ta avstand fra den eller la seg fengsle av det resterende. Vi er i Glasgow på midten av 70-tallet, og de fra før grimme omgivelsene er ytterligere skjemmet av en vidtgående streik blant renholdsarbeiderne i byen. Det flyter søppel overalt. Skadedyrene, både de firbente og de tobente har gode tider.

Tolv år gamle James (William Eadie) lever sammen med sin mor, far og to søstre i et svært så forsoffent strøk. De står på venteliste for et nytt hus i en drabantby utenfor sentrum. James, som blir offer for en personlig og svært alvorlig tragedie, drar av og til ut til det nye boligområdet for å flykte fra virkeligheten og skyldfølelsen han opplever. Det er kun her han i korte glimt finner et snev av lykke.

Gleden er nemlig ellers svært forbigående. James’ far drikker og slår. Den eneste jenta han liker byr seg fram til alle andre i nabolaget. Nabolagets bøller er en daglig pest og plage. Hadde det ikke vært noe annet enn dette ville filmen vært en prøvelse å se på. Men regissør Lynne Ramsay (dette var hennes debutfilm) klarer, ikke minst gjennom mange vakre bilder, å gjøre det hele til melankolsk poesi. Filmen kunne vært lagd med gråfilter foran kamera, men i stedet er det lyseblått. Er det håpet?

*****

Lynne Ramsay fulgte opp debuten med Morvern Callar i 2002. Etter det har det vært stille fra henne før hun i år er på plass i Cannes med We Need to Talk About Kevin (nominert til Gullpalmen). Den har fått svært gode kritikker.

Kategorier
Anmeldelser

På bunnen

En av de tingene jeg liker spesielt godt med DVD-produsenten Criterion, er at størrelsen på kolleksjonen etter hvert gjør det mulig å finne fram til fellestrekk og felles tema mellom filmer. En god del av dette er selvsagt tiltenkt fra Criterions side. De har blant annet utgitt store deler av enkelte regissørers filmografi. Men de går også på tvers, som i dette tilfellet med The Lower Depths.
Denne doble DVD-utgivelsen (foreløpig ikke på Blu-ray) inneholder to adapsjoner av Maksim Gorkijs roman fra 1902. De to verdenskjente regissørene Jean Renoir og Akira Kurosawa lagde med 21 års mellomrom hver sin tolkning av denne. Og det er to veldig forskjellige filmer.
Renoirs versjon, som var den første, ble satt noenlunde til samtidens Frankrike. Karakterene bærer imidlertid russiske navn. Historien det hele bygger på lemner ikke mye rom for glede, men Renoir klarer å bringe noe humor inn i dysterheten. Sort, javel, men likefullt humor. Det virker som om hovedpersonene i større grad er likeglad med sin skjebne enn i Kurosawas senere adapsjon, de tar hver dag som den kommer. Jean Renoir som spiller kanskje den mest sentrale karakteren, tyven Pepel, virker som om han like gjerne kunne hatt en annen skjebne eller bodd et annet sted enn i det forsofne herberget. Han er av forsonende legning, og selv om han havner i alvorlig trøbbel har han en egen evne til å komme ut av det med bena på jorden. Det er selvsagt tragiske ting som skjer også her, men de er stilt mer i bakgrunnen enn i Kurosawas versjon.
Kurosawa valgte Edo-perioden som ramme for denne historien, altså flere hundre år før Renoirs versjon utspilte seg. Noe han ofte vendte tilbake til i filmene sine var samfunnets utskudd, men aldri var det så dystert og håpløst som her. Vi befinner oss i slumstrøket nede i en slags kløft, og får en følelse av at byen er like ovenfor kanten. Vi besøker den aldri, men innimellom kommer landsbybefolkningen fram til kanten og ser ned på stakkarene under, som stort sett består av tiggere, prostituerte og syke. Stort sett oppholder vi oss i ett rom i denne filmen, der karakterene forsvinner ut den ene døra og entrer scenen på nytt gjennom en annen. Det hele kjennes derfor veldig ut som et teaterstykke, noe det også har vært adaptert som. Dette er veldig grimme saker, som det anbefales at man angriper med et godt stykke livsglede i reserve — det er ingen feelgood-film.
To svært så forskjellige varianter av samme roman er altså blant skattene man kan finne i Criterionkolleksjonen.