Kategorier
Anmeldelser

The Last Temptation of Christ (1988)

Denne filmen, selv om den i hovedtrekk fokuserer på nøyaktig samme tema som The King of Kings, velger seg en helt annen innfallsvinkel til historien.

Scorsese fokuserer i langt større grad på personen Jesus og hans sjelelige kvaler. Hvem er han, hvordan skal han kjempe, hvordan skal han forkynne sitt budskap? Han er usikker, han rives mellom krefter som vil ha åpen, væpnet motstand, og det motsatte som er ikke-vold og forkynnelse. Her er det ingen evangelietolkninger.

Judas (Harvey Keitel) fremstilles også fullstendig annerledes. Han er en kriger, en geriljasoldat mot den romerske styremakten. Han er ærlig, åpen, enkel og ikke den sleske profitøren vi presenteres for i bibelhistorien. Han presenteres først for oss som en leiemorder som har som oppdrag å drepe Jesus. Jesus’ jobb er å snekre kors til bruk i korsfestelsene som pågår en masse, og blir dermed oppfattet som en kollaboratør hos motstandsbevegelsen. Judas forsøker deretter i stedet å overtale Jesus til å bli med på laget. Men de er uenige om metodene.

Filmen er innom en del av de samme kjente begivenhetene som i DeMilles epos. Jesus helbreder f. eks. en blind i begge filmene. Men det er morsomt å observere at Bryllupet i Kanaan, der Jesus gjorde vin til vann er tatt med i denne, men ikke i filmen fra 1927. Her er det fest og spas.

Jeg likte denne svært godt. Spesielt har jeg tenkt mye på Jesus’ siste fristelse som kommer mens han henger på korset. Historien tok en flott vending der.

Jeg planlegger også å komme tilbake til flere filmer om temaet, feks The Passion of the Christ (Gibson, 2004), The Gospel According to St. Matthew (Pasolini, 1964) og hvorfor ikke Monty Python’s The Life of Brian? Følg med, følg med.

6 svar til “The Last Temptation of Christ (1988)”

Hvis det er den TV-miniserien du sikter til så mener jeg å ha sett den, men husker ingenting. The Greatest Story Ever Told høres for så vidt interessant nok ut, men jeg syns kanskje det får holde nå. Har ikke engang lovt at jeg vil skrive om flere enn jeg allerede har gjort! ;)

Fint lite skriv Jacob! :)
Jeg liker også denne filmen kjempegodt. Faktisk tror jeg den havnbet på en eller annen plass innen min topp 10 of all time sist jeg mekket en. Passion Of Christ vegrer jeg meg veldig for å se merker jeg. Der jeg mistenker at Gibson prøver å bruke ekstreme bilder som en slags spekulativ populistisk propaganda for kristendommen, så føler jeg Scorsese faktisk prøver å vise en annen side av Kristendommen som kan nå ut til de som synes den tradisjonelle fortellingen er litt banal. Jeg ble i allefall kaptivert. Life Of Brian er fantastisk!

Takk Andreas! Jeg tror også Gibsons film er fryktelig kristen, eller katolsk for å være mer presis. Og kanskje ikke så lite antijødisk? Kom ikke Gibson i dårlig lys privat pga noe raljering over jødene? Men tenkte det var passende å se den nå. Gleder meg mer til Pasolinis versjon, den har vel du sett?

Jo, Jacob! Jeg tror Gibson presenterte jødene litt inhumant i den filmen, men jeg tror det forsterket seg fordi Gibson rundt utgivelsen av filmen også ble tatt for fyllekjøring og anklaget politimennene for å være jøder, og utbrøt at jøder er roten til alle problemer i dag. :/ Han virket også smått gal i intervjuene i etterkant da han skulle forsvare og renvaske seg. Sikkert interessant å se på da! Men jeg tror den bare leverer Jesus lidelser mye hardere og blodigere enn andre skildringer av historien, noe som jeg synes er en litt billig erstatning for substans. Føleri på en måte.

Pasolini sin er bra ja! Tror han prøvde å skildre historien mye mer historisk, altså ikke så innmari bibelsk. Altså er Jesus en jøde i filmen, og ikke så «arisk» og karismatisk som man ser han på glansbilder og slikt. Interessant film, og egentlig ikke spesielt kontroversiell/blasfemisk som man kanskje skulle forvente av Pasolini.

Blir spennende å se hva du synes om disse. Skal holde et øye med Filmantrop fremover! :)

Det er stengt for kommentarer.