Kategorier
Kortomtaler

Le journal d’une femme de chambre (1964)

Tilbake på sporet på min odyssé av usette Criterionfilmer, bragte meg i kveld til en av Luis Buñuels mest berømte franske filmer. Jeg er ikke en stor fan av surrealistiske filmer, og heldigvis er ikke dette en av disse. Den er faktisk ganske bra. Vakkert fotografert og en delikat balanse av intriger, sensualitet og ganske mye mystikk. Ja, og komedie!

DVD-en inneholdt også et intervju med den franske manusforfatteren Jean-Claude Carrière, som også spiller presten i filmen. Carrière kjente Buñuel veldig godt, og forteller et par morsomme anekdoter om ham.
Det store spørsmålet: Hvem var det som virkelig gjorde det …?

[IMDb]

Kategorier
Kortomtaler

I soliti ignoti (1958)

«Stor ståhei i Madonnagaten» var den andre filmen på dagens tidsplan. Dette viste seg å være morsommere enn «Playtime», uten sammenligning for øvrig. Filmen handler om sannsynligvis verdens dummeste, eller i det minste de mest uheldige kriminelle. Deres plan er å bryte seg inn i et kontor for å rane en safe, men bare det å nærme seg denne viser seg å være en nesten umulig oppgave.

Dette er Claudia Cardinales debut, hun gjør sine scener verdt å se. Også har vi Marcello Mastroianni som en av gjerningsmennene. Ikke den verste filmen hvis det ikke var for det faktum at italienske regissører, som sine franske kolleger, har en tendens til å tøye dialog inn i evigheten. Kom til poenget ! ;)

[IMDb]

Kategorier
Kortomtaler

Play Time (1967)

Selv om Terry Jones’ intro er full av lovord, så slår dette ikke helt an hos meg. Dette gjelder i realiteten for alle Tatis filmer som jeg har sett – gagsene underholder meg ikke. Det finnes øyeblikk som er ganske perfekt komponert, slik sett kanskje i denne filmen mer enn i andre. Men det er ikke nok til å ikke gjøre det kjedelig.

[IMDb]

Kategorier
Kortomtaler

Double Suicide (1969)

Aldri tidligere sett noe helt som dette. Det er et live action dukketeater, der dukkespillerne tar del i filmen. Historien er i seg selv et rått drama med ingredienser av kjærlighet, hat, raseri og sorg. Og et dobbelt selvmord. Anbefalt, men ikke for alle.

[IMDb]

Kategorier
Kortomtaler

Good Morning (1959)

Fortsatt ikke helt trygg på min kjærlighet for Ozu, men denne filmen er faktisk ganske underholdende. «Good Morning» skildrer en middelklassemiljø, med barn som er kjeder seg og voksne som ikke ønsker å diskutere de viktige tingene i livet. Mye fjerting og litt tvilsom moral kommer som et pluss!

[IMDb]