The Searchers er nok \u00e9n av de filmene som er veldig hauset og hypet pga sin filmhistoriske signifikans \u2013 det finnes jo knapt regiss\u00f8rer som ikke er p\u00e5virket av den, fra Steven Spielberg og Martin Scorsese til Orson Welles \u2013 alle har hyllet The Searchers og John Ford som sitt store forbilde. George Lucas har garantert sett denne filmen mange ganger f\u00f8r han lagde A New Hope, jfr. scenen der Luke kommer hjem og finner hjemstedet brent og familien d\u00f8d er en direkte homage til en liknende scene i The Searchers. Orson Welles har sagt han hadde tre forbilder: \u00abJohn Ford, John Ford og John Ford.\u00bb Speilberg sier han ser denne filmen hver gang han skal begynne p\u00e5 et nytt filmprosjekt. Da setter man seg f\u00f8lgelig ned med enorme forventninger n\u00e5r man omsider skal se den, og jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at de fleste som ser den for f\u00f8rste gang ikke f\u00e5r det de forventer. For denne filmen er alt annet enn hva man forventer \u2026<\/p>\n
The Searchers er ogs\u00e5 en film det er viktig \u00e5 se i flere kontekster.<\/p>\n
Det har blitt sagt at det var p\u00e5 50-tallet at western-sjangeren ble voksen. Dette ti\u00e5ret regnes ogs\u00e5 som noe av en gullalder. The Gunfighter (1950), High Noon (1952), Shane (1953), og Budd Boettichers underkjente The Man from the Alamo (1953) er alle westerns som tar opp alvorlige tema, med tvetydige og ambivalente helter som gjerne har b\u00e5de svin p\u00e5 skogen og skjeletter i skapet (i motsetning til de ofte lettfeldige eventyrene med entydige heltetyper p\u00e5 40-tallet \u2013 skj\u00f8nt det finnes mange unntak!). Herunder m\u00e5 vi heller ikke glemme de glimrende filmene som sprang ut fra samarbeidet mellom regiss\u00f8r Anthony Mann og westernstjerne James Stewart; Winchester \u201873 (1950), The Naked Spur (1953) og The Man from Laramie (1955) er filmer som b\u00e5de befester 50-tallet som \u00e6raen da westerns ble voksne, samt bekrefter gullalderstatusen. Stewart og Mann utviklet og pionerte langt p\u00e5 vei den forpinte helten, som defineres av m\u00f8rke drifter og f\u00f8lelser, og som gjerne har noe i fortiden som driver ham. Gjennom hele 50-tallet ser man en \u00f8kende grad av pessimisme i westernfilmene.<\/p>\n
Det b\u00f8r v\u00e6re lett \u00e5 se at John Waynes Ethan Edwards er et produkt av 50-tallets demytifisering av westernhelten. Han er en mann som drives at den m\u00f8rkeste f\u00f8lelsen av dem alle; hat! Han etableres f\u00f8rst som en midlere helt, og man f\u00e5r inntrykk av at han setter ut p\u00e5 leting etter niesen for \u00e5 bringe henne tilbake. Men s\u00e5 skj\u00f8nner man at motivet hans er noe ganske annet; han mener \u00e5 drepe henne, fordi hun n\u00e5 er besudlet og \u00f8delagt av indianerne som kidnappet henne. Edwards er muligens den mest komplekse helten i en westernfilm noensinne (noe man neppe forventer av en John Wayne-film, jfr. det jeg sier om forventninger i f\u00f8rste avsnitt), og han er vanskelig \u00e5 f\u00e5 grepet p\u00e5. Man f\u00f8ler unektelig en stor antipati ved hans motiver, men f\u00f8ler samtidig sympati med ham \u2013 han sliter opplagt med en h\u00e6rskare av indre demoner.<\/p>\n
The Searchers og Waynes helt m\u00e5 ogs\u00e5 sees i kontekst med John Fords regiss\u00f8rskap, samt Ford\/Waynes lange og fruktbare samarbeid. Man ser en tydelig utvikling i heltene til John Wayne gjennom John Fords filmografi. I Stagecoach (1939) hadde Ford etablert Wayne som en westernhelt med en framtid, b\u00e5de internt (i filmen) og ekstern (i virkeligheten). Gjennom mesteparten av 40-tallet var han nettopp d\u00e9t; en klassisk westernhelt, med alle de positive egenskapene en helt skal ha. Han er oppoffrende og uselvisk, t\u00f8ff n\u00e5r det trengs, hendig med en revolver, osv. For et glimrende eksempel p\u00e5 40-tallshelten Wayne er det bare \u00e5 se Fords egen 3 Godfathers (1948), hvor tre bankranere, med Wayne i spissen, ofrer liv og lemmer for \u00e5 bringe et spedbarn ut av \u00f8rkenen, mens de har en posse i h\u00e6lene. For \u00e5 f\u00f8lge utviklingen til Waynes helt videre m\u00e5 man se Red River (1948). N\u00e5 vil de \u00e5rv\u00e5kne av dere p\u00e5peke, ganske riktig, at denne er regissert av Howard Hawks, og ikke Ford. Den er likevel essensiell i Ford\/Wayne-sammenheng, og uten den ville vi neppe sett The Searchers. Red River markerer en transformasjon i Waynes karriere, da det er den f\u00f8rste rollen av signifkant kompleksitet han fikk spille. Legenden sier at Ford, etter \u00e5 ha sett Red River, skal ha kommet opp til Hawks og sagt: \u00abI never knew the big son of a bitch could act!\u00bb Ford ga Wayne mer krevende roller i etterkant, og deres \u00e5rlange samarbeid kulminerte i to filmer som med trygghet kan kalles de aller beste \u2013 b\u00e5de i Fords og Waynes karrierer, og i western-kanonen: The Searchers og The Man Who Shot Liberty Valance (1962).<\/p>\n
Ford hadde i 1956 laget westerns i 40 \u00e5r, siden ten\u00e5rene (1900-tallets ten\u00e5r \u2013 selv var han 20 n\u00e5r han kom til Hollywood i 1914), og han hadde langt p\u00e5 vei skapt mytene som westernsjangeren var bygd opp av. N\u00e5r han lagde The Searchers var han 62, hadde slitt med en \u00f8kende grad av depresjoner og alkoholisme gjennom hele livet, og hans egne desillusjoner begynte \u00e5 stor grad \u00e5 skinne gjennom i filmene han lagde. En journalist som intervjuer James Stewarts helt i The Man Who Shot Liberty Valance sier: \u00abThis is the west, sir. When the legend becomes fact, print the legend.\u00bb Dette er et credo Ford hadde levd etter i hele sin filmskaperkarriere n\u00e5r det kom til westerns. Men i The Searchers er det tydelig at Ford begynner \u00e5 g\u00e5 lei av legenden \u2013 han begynner \u00e5 rive den ned. Den r\u00e5dende pessimismen i 50-tallets westerns reflekterer Fords eget syn p\u00e5 livet og tilv\u00e6relsen. Mytene og legendene han selv har skapt gjennom et helt liv passer ham ikke lengere, de har blitt gjennomsiktige, han tror ikke p\u00e5 dem lengere. Wayne er ikke lengere en vellykket helt, med framtiden foran seg, og med h\u00e5p om familie og et langt og lykkelig liv \u2013 slik som i Stagecoach og 3 Godfathers. Han st\u00e5r p\u00e5 utsiden av samfunnet og p\u00e5 utsiden av familien \u2013 noe mesteren Ford viser oss i en genial sluttscene som er g\u00e5sehudfremkallende.<\/p>\n
(Ford fullbyrdet dekonstruksjonen av westernen i The Man Who Shot Liberty Valance, og avlivet den klassiske helten fullstendig, i det som var hans farvel til sjangeren han hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 definere gjennom nesten 50 \u00e5r. Der The Searchers var spilt inn i Monument Valley, Fords faste location for alle hans westerns siden Stagecoach, er Liberty Valance i sin helhet spilt inn p\u00e5 soundstages \u2013 selv utend\u00f8rsscenene.)<\/p>\n
The Searchers er ikke en standardwestern. Den f\u00f8lger ingen av de vante formlene. Den er kompleks, og vanskelig \u00e5 gripe an. Det er en film som sier at alt du trodde du visste om westerns er feil, men den gir deg ingen fasit. Den bryter ned mytene, og gir deg ingen nye. Det er ikke en film du ser, og s\u00e5 er ferdig med etterp\u00e5. Den krever noe av deg. N\u00e5 er dette innlegget muligens alt for langt, men det jeg pr\u00f8ver \u00e5 si er at The Searchers verken b\u00f8r eller kan bed\u00f8mmes utfra f\u00f8rsteinntrykket etter \u00e5 ha sett den for f\u00f8rste gang. Den er altfor kompleks til d\u00e9t. Det er en film som m\u00e5 modnes i deg. Og den m\u00e5 garantert sees flere ganger for at alle nyansene skal absorberes. Men d\u00e9t er den verdt. Garantert!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
The Searchers er nok \u00e9n av de filmene som er veldig hauset og hypet pga sin filmhistoriske signifikans \u2013 det finnes jo knapt regiss\u00f8rer som ikke er p\u00e5virket av den, fra Steven Spielberg og Martin Scorsese til Orson Welles \u2013 alle har hyllet The Searchers og John Ford som sitt store forbilde. George Lucas har <\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":158,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-46","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kanon","category-1-id","post-seq-1","post-parity-odd","meta-position-corners","fix"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=46"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":182,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/46\/revisions\/182"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/media\/158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=46"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=46"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/filmantrop.no\/western\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=46"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}