Selv om Terry Jones’ intro er full av lovord, så slår dette ikke helt an hos meg. Dette gjelder i realiteten for alle Tatis filmer som jeg har sett – gagsene underholder meg ikke. Det finnes øyeblikk som er ganske perfekt komponert, slik sett kanskje i denne filmen mer enn i andre. Men det er ikke nok til å ikke gjøre det kjedelig.
[IMDb]
