Kategorier
Kortomtaler

Le mépris (1963)

Jeg er bittelitt overrasket. Dette var med unntak av noen få rariteter, til en viss grad severdig. Nevnte unntak er jo f.eks. den voldsomt dominerende musikken, som bryter inn og overdøver skuespillerne ganske ofte. Det opphører også like brått, selvsagt uten at det har noen referanse i scenene. I åpningen er det noen lysskiftninger, som sikkert er plassert der «fordi vi skal skjønne at dette er film» eller noe sånt.

Ellers var jo dette en historie det var greit å følge, helt kronologisk og uten kunstig klipping. At det hele var nokså kjedelig og uengasjerende trekker jo dessverre ned. Alt i alt kan jeg likevel si at dette er den beste Godard-filmen jeg har sett.

[IMDb]

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1963

  1. High and Low. Kurosawas beste.
  2. The Haunting. Brilliant spøkelseshistorie, nydelig filmet.
  3. Charade. Den beste filmen Hitchcock aldri lagde.
  4. This Sporting Life. Kjøkkenbenk i tungvektsklassen.
  5. Hud. Paul Newman i neo-western med dybde.
  6. Nattvardsgästerna. Bergman kunne så tvil om tro.
  7. From Russia with Love. Den nest beste Bond.
  8. The Great Escape. Steve McQueen rømte kulere enn de fleste.
  9. . Diskutabelt den beste filmen om å lage film.
  10. Billy Liar. Den beste dagdrømmeren.
Kategorier
Anmeldelser

Flere unge engelskmenn

Og den første av de er faktisk også litt sint. Joe Lampton (Laurence Harvey) har ett mål, og det er å klatre på den sosiale rankingen. Han kommer fra arbeiderklassen, arbeider i offentlig administrasjon og beiler en overklassepike. Parallelt tilbringer han tiden i Alices favntak (Simone Signoret), en eldre kvinne han treffer på teateret. Merkelig nok ser det hele ut til å gå i den retning Joe ønsker, men Alice har tatt romansen en smule mer alvorlig enn Joe hadde trodd.

Jack Clayton håndterer dette, i utgangspunktet ordinære trekantdramaet, på en ganske så fortreffelig måte. Joe kommer unna dette uten å fremstå som en altfor stor drittsekk. Men moralen – den er vel Skomaker, bli ved din lest?

I 1963 var britisk filmindustri nesten ferdig med «sint ung mann»-epoken og på vei over i The Swinging Sixties. Billy Liar var i den forbindelse et friskt pust med adskillig større innslag av ren komedie, selv om den har alvorlige undertoner. Billy (Tom Courtenay) er en dagdrømmer, han lever i en illusorisk verden basert på fabrikerte løgner. Også han sjonglerer flere damebekjentskaper, der han til og med resirkulerer forlovelsesringer disse i mellom og produserer fiktive søstre for å forklare disses eksistens for hverandre.

Billy er en smått utrolig karakter, men løgnene innhenter ham til slutt. Det virker som om hans eneste sjanse er å rømme fra hele greia og starte på nytt i storbyen. Har han rygg til å rive seg løs fra dagdrømmene og gripe denne muligheten?

John Schlesinger var en av de britiske regissørene som tok sjansen i Hollywood og lyktes godt med dét, med senere filmer som Midnight Cowboy og Marathon Man på CV-en.

Kategorier
Lister

Ode til Wilder

Min rangering av Billy Wilders filmer, inkludert noen han skrev manus til.

  1. The Apartment (1960)
  2. Ace in the Hole (1951)
  3. Sunset Blvd. (1950)
  4. Double Indemnity (1944)
  5. Some Like It Hot (1959)
  6. Five Graves to Cairo (1943)
  7. The Lost Weekend (1945)
  8. Ball of Fire (1941)
  9. Witness for the Prosecution (1957)
  10. Midnight (1939)
  11. Ninotchka (1939)
  12. The Bishop’s Wife (1947)
  13. Sabrina (1954)
  14. Stalag 17 (1953)
  15. Love in the Afternoon (1957)
  16. A Foreign Affair (1948)
  17. Bluebeard’s Eighth Wife (1938)
  18. One, Two, Three (1961)
  19. The Private Life of Sherlock Holmes (1970)
  20. Kiss Me, Stupid (1964)
  21. The Fortune Cookie (1966)
  22. The Front Page (1974)
  23. The Major and the Minor (1942)
  24. Avanti! (1972)
  25. Irma la Douce (1963)
  26. The Seven Year Itch (1955)
  27. The Spirit of St. Louis (1957)
  28. Buddy Buddy (1981)