- Seven Samurai. Mulig denne har blitt min absolutte favorittfilm nå.
- Hobson’s Choice. Charles Laughton er aldeles fantastisk i denne.
- Rear Window. Mmmm. Grace Kelly.
- Karius og Baktus. Baktusbror. Strålende og relativt sørgelig historie.
- Track of the Cat. Her kommer det fire westerns på rappen, denne beskriver en av de mest mistilpassede familer jeg har sett.
- Silver Lode. Befinner seg fortjent på 1001 filmer du må se før du dør. Ta den først så du er sikker.
- Johnny Guitar. Her skriker alt.
- Garden of Evil. Kraftig undervurdert.
- Twenty-Four Eyes. Melodrama på sitt ypperste om en lærer og hennes elever.
- Sansho the Bailiff. Nokså kald og grusom film, der lite går bra.
Stikkord: grace kelly
Rear Window (1954)
Etter å ha ryddet litt i DVD-samlingen min i kveld, så oppnådde jeg ny kontakt med enkelte filmer. Denne ramlet nærmest inn i hånden på meg fra sin nye Hitchcock-kategori. Som ikke er så omfattende, egentlig. Jeg har sett mye av mannen, men eier vel egentlig ikke så fryktelig mange filmer.
Men denne har jeg alltid vært litt ekstra svak for. Det første jeg la merke til under kredittene i begynnelsen, dette har ingenting med filmen å gjøre, var at Edith Head hadde ansvar for kostymene. Det hadde hun i så mange filmer at det knappest var noen sensasjon, men Billy Wilder forteller i Cameron Crowes bok en morsom litt på kanten-anekdote om henne. I følge Wilder var følgende skrevet på toilettveggen i Paramount studios: «Edith Head gives good costumes».
Det, eller den, jeg er svakest for i denne filmen er selvsagt Grace Kelly. Hun er fantastisk vakker, noe også James Stewart likte å fortelle om fra innspillingen. Det gikk dager hvor de bare satt rundt på settet og ventet på at hun skulle dukke opp, slik at de kunne se på henne. Jeg tror ham.
Ellers er den glimrende Thelma Ritter med, og trekløveret Kelly / Stewart / Ritter utgjør jo mesteparten av staben. Den hovedmistenkte Lars Thorwald, spilt av senere TV-detektiv Raymond Burr, får vi jo egentlig aldri vite noe særlig om. Så filmen farer med harelabb over en del ting og forklarer lite om de enkeltes bakgrunn, dette er en «sanntids» skildring over noen få døgn. Men teknikken er utsøkt og spenningen er satt i høysetet.