Denne filmen har alltid gitt meg en dyp følelse av ubehag. Spesielt gjelder dette den første delen, som foregår på rekruttskolen. Det er faktisk slik at jeg føler at det som rekruttene utsettes for berører også meg selv. Hele filmen omhandler delvis nedbryting av menneskeverdet og selvet, men måten Kubrick slenger dette i trynet på oss allerede fra første stund griper meg hver gang. Hårklipp-sekvensen er et viktig ledd i dette. Som før et kirurgisk inngrep, klargjøres nærmest hodene for de psykologiske inngrepene som skal følge. Håret, en viktig del av ens gamle selv, ligger igjen i en haug på gulvet. Ved å fullstendig endre og standardisere utseendet bidrar dette til at man fremmedgjøres både for seg selv og andre. Rekruttene skal gjøres like, de anonymiseres i form av klengenavn, de skal formes til ensartede drapsmaskiner.
Kategorier