Denne DVD-en må jeg seriøst bytte ut. Tok et gjensyn med den (filmen) i dag, men hadde ikke sett (denne) DVD-en tidligere. For det første – det fremgår av coveret at den er såkalt Widescreen, men den er ikke anamorf, noe som betyr at den ikke er tilpasset moderne WSTV-er. Man må til med zoomefunksjoner, og det blir ikke bra. I tillegg er denne et eksempel på såkalt horror of horrors – en flipperdisc. Midtveis i filmen må DVD-en snus. Vi får se, når det kommer en blu-ray, om det blir skifte.
Fordi filmen er bedre enn jeg husket den som. Mener ikke den traff meg spesielt sist gang, men dette er nok den mest seriøse tilnærmingen til film som Tarantino har foretatt. Den er relativt saktegående og får som vanlig plass til svært mye dialog, men flere av karakterene er mere interessante enn i de fleste av hans andre filmer.
Tarantino har fått ord på seg for å være en som kickstarter gamle helters karrierer. I denne filmen ble det vel i så måte referert til både Pam Grier og Robert Forster. Begge var svært aktive før denne, men ansiktene deres ble utvilsomt brakt ut til et nytt publikum i Jackie Brown. I ettertid kan man vel likevel si at det ikke tok av riktig på samme måte som for John Travolta etter Pulp Fiction. Men de har i allefall denne å se tilbake på som svært vellykket i tillegg til sine tidligere filmer.