Kategorier
Anmeldelser DVD

Jackie Brown (1997)

Denne DVD-en må jeg seriøst bytte ut. Tok et gjensyn med den (filmen) i dag, men hadde ikke sett (denne) DVD-en tidligere. For det første – det fremgår av coveret at den er såkalt Widescreen, men den er ikke anamorf, noe som betyr at den ikke er tilpasset moderne WSTV-er. Man må til med zoomefunksjoner, og det blir ikke bra. I tillegg er denne et eksempel på såkalt horror of horrors – en flipperdisc. Midtveis i filmen må DVD-en snus. Vi får se, når det kommer en blu-ray, om det blir skifte.

Fordi filmen er bedre enn jeg husket den som. Mener ikke den traff meg spesielt sist gang, men dette er nok den mest seriøse tilnærmingen til film som Tarantino har foretatt. Den er relativt saktegående og får som vanlig plass til svært mye dialog, men flere av karakterene er mere interessante enn i de fleste av hans andre filmer.

Tarantino har fått ord på seg for å være en som kickstarter gamle helters karrierer. I denne filmen ble det vel i så måte referert til både Pam Grier og Robert Forster. Begge var svært aktive før denne, men ansiktene deres ble utvilsomt brakt ut til et nytt publikum i Jackie Brown. I ettertid kan man vel likevel si at det ikke tok av riktig på samme måte som for John Travolta etter Pulp Fiction. Men de har i allefall denne å se tilbake på som svært vellykket i tillegg til sine tidligere filmer.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1997

  1. L.A. Confidential. En moderne klassiker, alt stemmer her.
  2. Little Dieter Needs to Fly. Dieter Dengler. Og Herzog. For noen snodige fyrer.
  3. Good Will Hunting. How do you like them apples?
  4. The Fifth Element. Badaboom. Big badaboom.
  5. Starship Troopers. Ofte misforstått, betydelig samfunnskritisk.
  6. Gattaca. En av de bedre dystopiske filmer.
  7. The Sweet Hereafter. 05.07.2011: Trist og fin på én gang.
  8. Taste of Cherry. Ganske fantastisk. Imponerende slutt.
  9. Chasing Amy. Er nok den fineste av Smiths filmer.
  10. Jackie Brown. Tarantinos grundigste.
  11. Boogie Nights. Stor. ;-)
Kategorier
Artikler

Dieter Dengler: Mannen, drømmen, frelsen — og fangenskapet

Ved nærmest en tilfeldighet ble Werner Herzog i 1996 tipset om muligheten for å lage en dokumentarfilm om Dieter Dengler. Herzog erindret så vidt å ha hørt om den amerikanske piloten som satt i fangenskap i Laos i Vietnamkrigens tidligste fase, men som klarte å rømme. Han tente straks på idéen og lagde filmen Little Dieter Needs to Fly som kom ut i 1997. Nesten ti år senere kom Rescue Dawn, som er en ren dramatisering av Denglers opphold i fangeleiren.

Little Dieter Needs to Fly er en av de heller sjeldne filmene jeg har sett som traff meg hundre prosent ved første gangs visning. Jeg husker jeg ble sittende ettertenksom etterpå, i en blanding av tomhet og henført fryd.
Personlig var jeg derfor svært skeptisk til
Rescue Dawn (2006) da jeg hørte om den første gang. Jeg hadde ikke behov for noen del to av denne historien. Samtidig kunne jeg ikke hjelpe for at jeg syntes det var interessant at Herzog selv sto bak.
Her er noen tanker om filmene etter at jeg nå har sett de på nytt, og bedre kan vurdere hvordan de står til hverandre.