Besøket på Ramaskrik 2011 gjorde at jeg fattet ny interesse for skrekkfilmsjangeren. En sjanger jeg ikke har veldig stor kunnskap om, tror jeg? Jeg har tidligere hatet å se filmer av denne typen, men samtidig elsket det. Og det tror jeg kanskje er den følelsen man skal ha når man ser – gode – filmer av denne typen.
Så nå har jeg investert i noen filmer og skal, hm, kose meg med disse fremover. Noen har jeg sett før, andre ikke. Gruer meg.
Proie er en ganske effektiv film i monstersjangeren og som har litt mer å by på enn blod og splatter. Som bakteppe har den et nokså intenst familiedrama med forgreininger til miljøvern, dette fungerer relativt bra. Naturscenene er flott filmet (i allefall på dagtid) og filmen hadde også et veldig bra soundtrack. I actionscenene faller den litt i gjennom, det er veldig virrete og flakkende kamera og monsteret kommer sjelden eller aldri i fokus. Dette nok fordi det er brukt relativt lite penger på effekter, men jeg syns totalt sett at dette ikke har spesielt mye å si. Grei åpning på festivalen.
[IMDb]