Kategorier
Kortomtaler

I soliti ignoti (1958)

«Stor ståhei i Madonnagaten» var den andre filmen på dagens tidsplan. Dette viste seg å være morsommere enn «Playtime», uten sammenligning for øvrig. Filmen handler om sannsynligvis verdens dummeste, eller i det minste de mest uheldige kriminelle. Deres plan er å bryte seg inn i et kontor for å rane en safe, men bare det å nærme seg denne viser seg å være en nesten umulig oppgave.

Dette er Claudia Cardinales debut, hun gjør sine scener verdt å se. Også har vi Marcello Mastroianni som en av gjerningsmennene. Ikke den verste filmen hvis det ikke var for det faktum at italienske regissører, som sine franske kolleger, har en tendens til å tøye dialog inn i evigheten. Kom til poenget ! ;)

[IMDb]

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1958

  1. The Hidden Fortress. Nr 5 den gangen jeg rangerte Kurosawas filmer.
  2. A Night to Remember. Beste filmen om Titanic.
  3. Touch of Evil. Orson Welles’ geni.
  4. De dødes tjern. Boken er bedre, men filmen er sjarmerende og god.
  5. Vertigo. Bør ha et gjensyn med denne, skal vi håpe på en snarlig blu-ray?
  6. Man of the West. Mann med fortid. Knall av Cooper, stort av Cobb.
  7. A Time to Love and a Time to Die. Underkjent film med fortjent MoC-utgivelse.
  8. The Bravados. Henry King og Gregory Peck var en god combo!
  9. The Big Country. Peck igjen. Digert!
  10. The Lineup. Tøff noir, heroinsmugling før sin tid.
Kategorier
Anmeldelser

The Left Handed Gun (1958)

Arthur Penn startet ut som TV-regissør først på 50-tallet, men hadde ingen erfaring med westerngenren da han debuterte med denne spillefilmen i 1958. Det som gjorde at filmen fikk delvis negativ omtale var at forventningene om at det skulle være en genrefilm ikke ble oppfylt. Rammen rundt historien var ikke viktig for Penn, i stedet benyttet han myten om Billy the Kid til å vise en enstøing utenfor og på kollisjonskurs med det etablerte samfunnet.

Heller ingen av Penns senere «westerns» er tradisjonelle, men alle er bra – The Chase, Little Big Man og The Missouri Breaks er filmer som alle burde vært mer anerkjente enn de er.

Paul Newman hadde allerede noen få filmer bak seg, men etter denne begynte de store rollene å strømme på. Utstrålingen hans i filmen er udiskutabel.