Romanen av samme navn av Heinrich Böll er et kraftfullt lyskespark til den såkalte pressefriheten og de spilleregler pressen gir seg selv, gitt at situasjonen i deres øyne tilsier dette. Tyskland på 70-tallet var besatt av terrorfrykt, men situasjonen er ikke mindre aktuell i dagens Post 9/11 USA. De tyske filmskaperne Volker Schlöndorff og Margarethe von Trotta, som på dette tidspunktet var gift, lagde denne filmen som skildrer noen dager i Katharina Blums liv. Hun blir uforvarende anholdt og avhørt i forbindelse med at hennes one night stand (Jürgen Prochnow) viser seg å være en radikal bankraner. Den overstadig sleske og pågående pressen følger opp med løsaktige påstander som uunngåelig driver Katharina til drastiske handlinger. Dette er bra saker, og det som virkelig gjorde filmen for meg er etterskriften til slutt, noe sånt: – enhver likhet med BILD Zeitungs arbeidsmetoder er verken tilsiktet eller tilfeldig, men uunngåelig.
Stikkord: DVD
Kategorier
Sonefri BD-spiller i hus!
Sharp BD-HP24.
Genialt konsept.
- Med ingen disc i spilleren, skru den AV med fjernkontrollen.
- Trykk 1 for sone A og DVD region 1-6, NTSC output.
- Trykk 2 for sone B/C og DVD region 1-6, PAL output.
Den spiller med andre ord alle DVD-er uansett innstilling, det er egentlig kun for blu jeg trenger å benytte meg av dette. TV-en veksler jo problemfritt mellom PAL/NTSC anyhoo.
Fra amazon.com for $259, sendt fraktfritt til en kjenning i USA som videresendte den til meg for $60. Ingen toll eller mva, totalpris kr 1 850. :-)
Kategorier
Dexter (Sesong 4)
Dette har vært litt av en sesong, dere. Den beste siden den første, om ikke den beste sett under ett. Jeg har nå vært gjennom alle sesongene i løpet av relativt kort tid og regner meg nå som relativt a jour – fordi jeg p.t. ikke har brydd meg om å se sesong 5 før den kommer på DVD.
Da Dexter startet opp i 2006 representerte den noe ganske så annerledes. Vi skulle sympatisere med en seriemorder. Rød tråd gjennom sesongen var «The Ice Truck Killer» som fungerte meget godt. I sesong 2 fikk vi inn karakteren Lila, som jeg syntes ikke fungerte så bra, hun ble etter hvert mer enn slitsom. FBI-agent Frank Lundy (Keith Carradine) var imidlertid en positiv tilvekst. Serien falt så ytterligere med overkarikerte Miguel Prado (Jimmy Smits) i sesong 3. Vendingen serien tok med å bringe inn John Lithgow som Dexters nemesis i sesong 4 var dermed et vellykket trekk, tror ikke jeg har sittet så mye på nåler som denne gang. Prima TV, og for en sesongavslutning!
Etter det jeg forstår fikk i det minste også sesong 5 gode anmeldelser i begynnelsen, jeg har i redsel for spoilere ikke fulgt så nøye med på det videre forløpet. Men dere trenger ikke vedde veldig mye på at jeg kjøper den så raskt den er tilgjengelig.
Kategorier
Hatari! (1962)
En romantisk komedie på hele 150 minutter, lagt til Afrika, og med John Wayne i hovedrollen høres ut som en merkelig idé. Settingen er en mangslungen gruppe mennesker med John Wayne i spissen, som lever av å fange dyr for levering til zoologiske hager. Inn blant disse kommer så en ung og pen kvinnelig fotograf spilt av Elsa Martinelli. Derfra er det ikke særlig tvil om hvordan dette skal gå videre.
Handlingen er nokså blodfattig, det må sies. Store deler av filmen er viet til flotte scener der teamet kjører inn i dyreflokker for å fange et eksemplar, men femte og sjette gangen dette skjer er det ikke lenger så veldig spennende. Og kjærlighetshistorien går parallelt med dette – med veldig, veldig små elefantskritt.
De fleste kjenner melodien Baby Elephant Walk, skrevet av Henry Mancini for denne filmen. Det er nok først og fremst det den huskes for. Det er nemlig ikke så mye særpreg Howard Hawks klarte å sette på denne, selv om Elsa Martinellis karakter nok er relativt typisk ham – en utenforstående som skal vekke vår sympati er et trekk Hawks brukte mye.
Filmen kan være interessant både for fans av John Wayne og Howard Hawks – først og fremst fordi den skiller seg såpass mye ut fra majoriteten av deres filmer. Og det er fine bilder.
Kategorier
Rear Window (1954)
Etter å ha ryddet litt i DVD-samlingen min i kveld, så oppnådde jeg ny kontakt med enkelte filmer. Denne ramlet nærmest inn i hånden på meg fra sin nye Hitchcock-kategori. Som ikke er så omfattende, egentlig. Jeg har sett mye av mannen, men eier vel egentlig ikke så fryktelig mange filmer.
Men denne har jeg alltid vært litt ekstra svak for. Det første jeg la merke til under kredittene i begynnelsen, dette har ingenting med filmen å gjøre, var at Edith Head hadde ansvar for kostymene. Det hadde hun i så mange filmer at det knappest var noen sensasjon, men Billy Wilder forteller i Cameron Crowes bok en morsom litt på kanten-anekdote om henne. I følge Wilder var følgende skrevet på toilettveggen i Paramount studios: «Edith Head gives good costumes».
Det, eller den, jeg er svakest for i denne filmen er selvsagt Grace Kelly. Hun er fantastisk vakker, noe også James Stewart likte å fortelle om fra innspillingen. Det gikk dager hvor de bare satt rundt på settet og ventet på at hun skulle dukke opp, slik at de kunne se på henne. Jeg tror ham.
Ellers er den glimrende Thelma Ritter med, og trekløveret Kelly / Stewart / Ritter utgjør jo mesteparten av staben. Den hovedmistenkte Lars Thorwald, spilt av senere TV-detektiv Raymond Burr, får vi jo egentlig aldri vite noe særlig om. Så filmen farer med harelabb over en del ting og forklarer lite om de enkeltes bakgrunn, dette er en «sanntids» skildring over noen få døgn. Men teknikken er utsøkt og spenningen er satt i høysetet.