Og den første av de er faktisk også litt sint. Joe Lampton (Laurence Harvey) har ett mål, og det er å klatre på den sosiale rankingen. Han kommer fra arbeiderklassen, arbeider i offentlig administrasjon og beiler en overklassepike. Parallelt tilbringer han tiden i Alices favntak (Simone Signoret), en eldre kvinne han treffer på teateret. Merkelig nok ser det hele ut til å gå i den retning Joe ønsker, men Alice har tatt romansen en smule mer alvorlig enn Joe hadde trodd.
Jack Clayton håndterer dette, i utgangspunktet ordinære trekantdramaet, på en ganske så fortreffelig måte. Joe kommer unna dette uten å fremstå som en altfor stor drittsekk. Men moralen – den er vel Skomaker, bli ved din lest?
I 1963 var britisk filmindustri nesten ferdig med «sint ung mann»-epoken og på vei over i The Swinging Sixties. Billy Liar var i den forbindelse et friskt pust med adskillig større innslag av ren komedie, selv om den har alvorlige undertoner. Billy (Tom Courtenay) er en dagdrømmer, han lever i en illusorisk verden basert på fabrikerte løgner. 
Også han sjonglerer flere damebekjentskaper, der han til og med resirkulerer forlovelsesringer disse i mellom og produserer fiktive søstre for å forklare disses eksistens for hverandre.
Billy er en smått utrolig karakter, men løgnene innhenter ham til slutt. Det virker som om hans eneste sjanse er å rømme fra hele greia og starte på nytt i storbyen. Har han rygg til å rive seg løs fra dagdrømmene og gripe denne muligheten?
John Schlesinger var en av de britiske regissørene som tok sjansen i Hollywood og lyktes godt med dét, med senere filmer som Midnight Cowboy og Marathon Man på CV-en.
3 svar til “Flere unge engelskmenn”
Fint å se at du fortsetter å skrive under Filmantrop-banneret selv om forumet er borte.
Jeg underskriver på anbefalingen av Billy Liar (sammen med de tre andre essensielle filmene Schlesinger gjorde i England på 60-tallet: A Kind of Loving, Darling og Far from the Madding Crowd), og tipser om Yo La Tengos hyllest til Tom Courtenay: http://www.youtube.com/watch?v=ZtBDlNEME48
Fantastisk låt, like fantastisk video. Julie Christe, the rumours are true!
Hei TE, denne hadde havnet i spamfilteret – oppdaget den først nå… mulig at det var den lenken? Bra låt ja!
Har ikke fått sett The Loneliness of the Long Distance Runner heller, når vi er inne på Tom Courtenay, skal vel være hans beste?
Vet du hva, jeg har faktisk ikke sett The Loneliness of the Long Distance Runner! Det er nok et stort filmhull jeg må tette igjen, for jeg er jo generelt glad i «the angry young men» fra 60-tallets Storbritannia.