Stikkord: 1988

Kategorier
Anmeldelser

The Last Temptation of Christ (1988)

Denne filmen, selv om den i hovedtrekk fokuserer på nøyaktig samme tema som The King of Kings, velger seg en helt annen innfallsvinkel til historien.

Scorsese fokuserer i langt større grad på personen Jesus og hans sjelelige kvaler. Hvem er han, hvordan skal han kjempe, hvordan skal han forkynne sitt budskap? Han er usikker, han rives mellom krefter som vil ha åpen, væpnet motstand, og det motsatte som er ikke-vold og forkynnelse. Her er det ingen evangelietolkninger.

Judas (Harvey Keitel) fremstilles også fullstendig annerledes. Han er en kriger, en geriljasoldat mot den romerske styremakten. Han er ærlig, åpen, enkel og ikke den sleske profitøren vi presenteres for i bibelhistorien. Han presenteres først for oss som en leiemorder som har som oppdrag å drepe Jesus. Jesus’ jobb er å snekre kors til bruk i korsfestelsene som pågår en masse, og blir dermed oppfattet som en kollaboratør hos motstandsbevegelsen. Judas forsøker deretter i stedet å overtale Jesus til å bli med på laget. Men de er uenige om metodene.

Filmen er innom en del av de samme kjente begivenhetene som i DeMilles epos. Jesus helbreder f. eks. en blind i begge filmene. Men det er morsomt å observere at Bryllupet i Kanaan, der Jesus gjorde vin til vann er tatt med i denne, men ikke i filmen fra 1927. Her er det fest og spas.

Jeg likte denne svært godt. Spesielt har jeg tenkt mye på Jesus’ siste fristelse som kommer mens han henger på korset. Historien tok en flott vending der.

Jeg planlegger også å komme tilbake til flere filmer om temaet, feks The Passion of the Christ (Gibson, 2004), The Gospel According to St. Matthew (Pasolini, 1964) og hvorfor ikke Monty Python’s The Life of Brian? Følg med, følg med.

Kategorier
Anmeldelser

Mississippi Burning (1988)

Jeg liker Alan Parker ganske godt. Flere av hans filmer er gode. De er i tillegg relativt originale, litt utenfor den alminnelig opptråkkede sti, forklart på en utilstrekkelig måte. Men samtidig har han som oftest manglet de siste prosentene for å nå helt opp i toppen.

Midnight Express er muligens den som best står hele løpet ut, men det er også mye som er bra i Birdy, Angel Heart, The Commitments og ikke minst The Wall. Musikk er et gjennomgående trekk i filmene hans, og også i Mississippi Burning setter Parker av tid til små drypp av Negro Spirituals. Handlingen er muligens kjent for de fleste, det er raseuroligheter i Ku Klux Klan-land og FBI-agentene Willem Dafoe og Gene Hackman setter kursen nedover for å etterforske forsvinningen av noen hvite borgerrettsaktivister. Der møter de motstand i form av et godt knippe med karakterskuespillere; R. Lee Ermey, Michael Rooker, Brad Dourif og Stephen Tobolowsky. Det mangler bagateller her også, det gnistrer ikke av samspillet mellom Dafoe og Hackman, enda de prøver hardt. For hardt, kanskje.

Alan Parker er født så sent som i 1944, men lagde sin foreløpig siste film i 2003 og det er vanskelig å si hvor aktiv han kommer til å være i fremtiden.

Kategorier
Anmeldelser

Cruel Intentions (1999)

I Dangerous Liaisons (1988) som er den mest kjente filmatiseringen av de Laclos’ roman var karakterene sminket bleke. Men de var ikke av den grunn blodfattige, slik denne nyinnspillingen fra 1999 er. Den er satt til moderne tid, men likevel vil man ha oss til å tro at ungdommer av i dag skriver kjærlighetsbrev til hverandre, og holder seg med dagbøker. Da blir snortingen av coke på jentetoalettet også dumt.

Ryan Phillippe er ingen John Malkovich, og Sarah Michelle Gellar? Not even Close.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1988

…and we have a winner!

Stian klarte å gjette de tre første på listen, og stikker dermed av med premien! Bare kom med ønsket, Stian, og det skal bli oppfylt. Konkurransen tar nå en pause. Dvs. fortsett gjerne å tippe, men i såfall bare for hederen inntil videre!


33 titler.

  1. My Neighbor Totoro. Dette er en film for alle i alle aldre.
  2. L’homme qui plantait des arbres. Hadde jeg ikke hatt en så soft spot for Totoro, så…
  3. Grave of the Fireflies. Sterk.
  4. Die Hard. Jul hos Holly og John.
  5. The Last Temptation of Christ. Interessant, denne Jesus!
  6. Who Framed Roger Rabbit. Mmmm. Jessica Rabbit.
  7. Dead Ringers. Jeremy Irons er utrolig bra.
  8. The Cat Came Back. Mann er dum. Katt er smart.
  9. Nuovo Cinema Paradiso. Jeg burde sikkert likt denne enda bedre.
  10. Frantic. Undervurdert film fra Polanski.