Kategorier
Favoritter 2011
Stikkord: 2011
Kategorier
Ramaskrik: The Woman (2011)
For min del ble festivalens mest forstyrrende film også høydepunktet. Det sier vel en hel del om meg, antar jeg. Syke mannen. Jeg har tenkt på denne siden jeg så den, historien er urovekkende på så mange plan at det er vanskelig å oppsummere kort. Den har skapt reaksjoner på tidligere visninger også, den mest ytterliggående var nok under Sundancefestivalen der en publikummer lar sitt sinne gå over i regelrett utskjelling av både festivalledelse og tilstedeværende regissør. Jeg har ingen grunn til å tro at dette er iscenesatt, men så godt dokumentert og distribuert som hendelsen har blitt har reaksjonen i allefall skapt mer og ikke mindre interesse for filmen.
Jeg visste på forhånd at dette var en av filmene jeg skulle se. Regissør Lucky McKee har vært en liten favoritt lenge, selv om jeg syns hans forrige film Red (2008) var svakere enn May og The Woods. Men jeg hadde ikke forventet dette. Et fremtidig gjensyn med TV-serien «Deadwood» kommer heller aldri til å bli det samme. Fordi – Sean Bridgers som der fremstilte den naive og snille Johnny Burns er i The Woman forvandlet til tidenes psykopatriark ™. Fra første scene i filmen forstår vi at denne familien er seriøst fucked up. McKee har tatt med sin muse Angela Bettis i rollen som underkuet kone, et utmerket valg, resten av familien består av tenåringsdatter, en litt yngre sønn samt minstedatteren. Da far i huset etter en jakttur bringer med seg hjem et noe uvanlig – skulle man tro – jakttrofé, en vill kvinne, er det skremmende nok ingen i familien som reagerer spesielt kraftig på dette. Pappas mål er med familiens hjelp å sivilisere kvinnen, og syns en god start på dette prosjektet er å lenke henne fast i potetkjelleren. På dette stadiet i filmen skjønner de fleste at det hele vil gå fryktelig galt. Husets eldste datter er den som reagerer sterkest på miljøet hun er en del av og dette gir negativt utslag på skolen. Årsakene til dette er bare delvis tydeliggjort av filmskaperne, men får oss bare til å tenke enda flere fryktelige tanker. Da den kvinnelige læreren kommer på husbesøk inntreffer filmens klimaks – eller i dette tilfellet er nok klimakterium vel så treffende.
Slutten skal jeg la forbli ukommentert, volden vi får se er uansett ikke det verste ved filmen. Jeg forstår aldeles utmerket at dette ikke er en film for alle. Jeg vil ikke engang anbefale alle å forsøke. For min del forhindrer ikke disse fakta filmen fra å være den beste jeg så under Ramaskrik 2011.
Professor Wilmarth er folkloreprofessor og skeptiker. Rykter om at det foregår mystiske saker oppe i Vermont avvises av professoren som har naturlige forklaringer på hendelsene. Likevel blir han etter hvert altfor nysgjerrig og må selv dra for å sjekke forholdene.
The Whisperer in Darkness ble introdusert av Mads Eriksen (skaperen av tegneserien «M»). Dette var jo midt i blinken, siden Mads Eriksen over flere striper lot monsteret Cthulhu bo «hjemme hos seg». Som mange vet er både Cthulhu og The Whisperer forfatteren H.P. Lovecrafts skaperverk. Dette er nok festivalens mest gjennomførte film. Den er lagd som om den er produsert på 30-tallet, selvsagt i sort/hvitt og i «riktig» format. Men den er perfekt restaurert. ;)
Dette er altså svært stilfullt lagd og uten tvil med kjærlighet til originalmaterialet. Det eneste jeg ble usikker på da jeg så den var i hvor stor grad filmskapere på 30-tallet opererte med ekstrem vidvinkel på kameraene sine, filmen har kreativt foto i enkeltscener – uansett gjør dette filmen vakker å se på.
[IMDb]
Kategorier
Ramaskrik: The Innkeepers (2011)
På festivalens andre dag løftet nivået seg for de filmene jeg så, og det startet med den fine The Innkeepers. Dette er ingen skvettefilm, men jeg må innrømme at jeg i andre halvdel satt med mer eller mindre konstant nakkehårsreisning. Som kan være vel så ille. Handlingen finner sted på et motell som er inne i sin siste helg før det skal stenges for godt, mens de to resepsjonistene forsøker å ta rede på om det er hold i de gamle legendene om at det spøker der. Gjest på hotellet er også et medium, som advarer våre venner om at det faktisk er seriøst farlig å oppholde seg på hotellet. Filmen bygger seg opp svært, svært sakte, og det hele minner like mye om Clerks som en grøsser i filmens første del. På slutten er spenningsnivået til sammenligning skyhøyt.
Kred går til festivalarrangørene som løste problemene med HDCAM-formatet uten at dette forsinket de etterfølgende filmene!
[IMDb]
Kategorier
Ramaskrik: The Thing (2011)
Jeg kan ikke hjelpe for at jeg syns at dette er litt kult. For det første, som et generelt utsagn – prequels slår remakes. For det andre er det jo disse nordmennene da. Vi er jo i en filmhistorisk særklasse med både å ha blitt introdusert i John Carpenters klassiker fra 1982 til å ha fått betydelige biroller i denne nye. Imidlertid – ikke les «denne nye» som «denne nye klassikeren», til det er den nok litt for mye over-the-top i perioder. Der den første var mer subtil og fokuserte på hvem-er-det, maler denne med bred CGI-pensel og splattereffekter. Og på slutten blir det litt mye. Men likevel altså – dette er underholdende. Og kult.
[IMDb]