Hopp til innholdet
- The Palm Beach Story. Min Preston Sturges-favoritt. Aldeles fantastisk.
- Donald’s Snow Fight. Jeg er nærmest vokst opp med denne.
- Casablanca. Ikke lenge siden jeg tok et gjensyn med denne, for mye bra til å trekke fram noe konkret.
- This Gun for Hire. Mmmm. Veronica Lake.
- Now, Voyager. «Mmmm. Bette Davis» faller litt dårligere på tungen, men spille kunne hun.
- Cat People. Skrekkfilm med kun hentydninger. Klasse.
- To Be or Not to Be. Deilig satire fra Lubitsch.
- Der Fuehrer’s Face. Deilig satire fra Disney.
- Bambi. Klassisk.
- The Major and the Minor. Wilders amerikanske debut er lovende.
- The Life and Death of Colonel Blimp. Deborah Kerr’s three roles are magnificent acting.
- The Ox-Bow Incident. A rare nihilistic western.
- Vredens dag. Dreyer had a way with women.
- Five Graves to Cairo. Beautifully photographed and an underrated Wilder gem.
- Red Hot Riding Hood. If you can’t do this thing a new way, Bud, I quit!
- Heaven Can Wait. Hilarious take on the afterlife.
- Sugata Sanshirô. Tenno’s first.
- Watch on the Rhine. Family with a past. And less future.
- Shadow of a Doubt. A quite creepy Joseph Cotten.
- The Outlaw. There are two reasons for Jane Russells fame.
- Les enfants du paradis. Marcel Carnés fantastiske kunstnerepos.
- The Spiral Staircase. Ah! Blind dame og seriemorder. Og selvfølgelig spiraltrapp.
- ‘I Know Where I’m Going!’ Såvisst gjorde hun det. Hun skulle til Roger Livesey!
- The Lost Weekend. Sterk sosialrealisme fra Wilder. Ray Milland er overbevisende fyllik.
- Spellbound. Ingrid og Alfred var on a roll på denne tiden!
- Mildred Pierce. Noir med kvinne i hovedrollen, sjelden kost.
- Brief Encounter. Finfin kjærlighetshistorie fra David Lean.
- Blithe Spirit. Strålende Margaret Rutherford!
- Fallen Angel. Sørg for å ha busspenger.
- Detour. Så slipper man også å haike.
- Black Narcissus. Nonner, sensualitet og galskap. Fantastisk film.
- Out of the Past. Diskutabelt beste noir.
- Odd Man Out. Erkebritiske Mason er irsk så det holder.
- Pursued. Robert Mitchum var bare best dette året.
- The Bishop’s Wife. Det nærmeste Wilder kom Cary Grant.
- Nightmare Alley. Underkjent noir, løftet fram av MoC.
- The Cat Concerto. Tom og Jerrys beste?
- Brighton Rock. Sjelden britisk film noir.
- Miracle on 34th Street. Julefilmen.
- Brute Force. Prison escape. Koselige Hume Cronyn i utypisk rolle.
-
Stikkord
1947, Billy Wilder, Black Narcissus, Cary Grant, Hume Cronyn, james mason, Julefilm, Masters of Cinema, Powell & Pressburger, robert mitchum, Topp 10
- Rashômon. -I thought you didn’t like Rashomon. -That’s not how I remember it.
- Sunset Blvd. Min første favoritt fra Billy Wilder.
- The Gunfighter. Peck med bart. Strålende western.
- Harvey. Bedre enn Donnie Darko.
- Los olvidados. Bedre enn City of God.
- Orphée. Den lettest tilgjengelige i trilogien.
- Where the Sidewalk Ends. Mmmm. Gene Tierney.
- D.O.A. Maté var god, og dette er en mørk film.
- Night and the City. Widmark som bryte-promotor.
- The Furies. Fin far/datter-skildring.
-
Stikkord
1950, Akira Kurosawa, Billy Wilder, City of God, Donnie Darko, Gene Tierney, gregory peck, rashomon, Richard Widmark, Rudolph Maté, Topp 10, trilogi