Stikkord: zombie

Kategorier
Blu-ray

Nå kommer de og tar deg, Barbra

For de som har sett denne filmen før, kanskje til og med flere ganger, er det ganske spesielt å endelig kunne sette seg ned med en HD-utgave. Opp i gjennom årene har denne klassikeren kommet ut i utallige prints, fra ulike utgivere, med ulikt innhold og varierende kvalitet. Og alt har dermed slett ikke vært like bra.

Alt fra så og si første bilde i denne er forbedret. Gresstråene langs veien der Barbra og Johnny kommer kjørende, løvbladene, skriften på gravsteinene – alt fremstår med en klarhet vi ikke har vært i nærheten av å skimte tidligere. Personlig oppdaget jeg at skiltet til kirkegården var gjennomhullet av kuler, og at det ikke bare var tilklint med søle eller maling, noe jeg hadde trodd inntil nå. Måten filmen er skutt på inne i huset, med kamera ganske lavt ned mot gulvet pekende oppover, gjør at vi i nærbildene også får med oss ansiktsdetaljer vi ikke tidligere har sett. Men HD kan også være nådeløst. En del av scenene er filmet uskarpe, og disse fremstår jo nå som mer uskarpe enn det øvrige. Men nær sagt heldigvis har ikke Optimum falt for fristelsen til å kjøre disse sekvensene gjennom tunge filtre med kantforbedring, det ville tatt noe av sjelen vekk fra filmen. I stedet er resultatet at vi har fått tilgang til den beste og mest realistisk gjengitte versjonen av denne filmen noensinne. Trolig vil aldri Night of the Living Dead komme til å se bedre ut enn det den gjør her.

Det er dessverre relativt lite ekstramateriale, kun én dokumentar. Til gjengjeld er denne svært fin. Dokumentaren One for the Fire: The Legacy of ‘Night of the Living Dead’ fra 2008 har samlet sammen de viktigste personene bak filmen og latt de fortelle. Dette er i perioder veldig rørende, lærerikt og underholdende. Blant annet forteller man historien om hvordan Romero & co. mistet Copyrighten til filmen, noe man aldri egentlig har kommet over og fortsatt har et sterkt håp og ønske om å få tilbake. Naturlig nok. Det vi kanskje savner mest er kommentarsporene f.eks. fra DVD-utgivelsene til Dimension eller Contender, men uansett ville jeg ikke byttet vekk denne bildekvaliteten mot disse.

  • DVD Beaver har anmeldt denne utgivelsen her.
  • Du kan få tak i den (svinebillig) fra Amazon UK her. Løp og kjøp.
Kategorier
Litteratur

Abraham Lincoln, Vampire Hunter

I sin forrige bok grep Seth Grahame-Smith tak i en verdenskjent roman, Jane Austens Stolthet og fordom. Inn i handlingen skrev han så inn noe så upassende som zombier. Zombier i Victoriatidens England høres ut som en fantastisk ide. Men selv om boken Pride and Prejudice and Zombies solgte svært godt (med Jane Austen oppgitt som medforfatter), syntes jeg personlig ikke at det hele fungerte slik konseptet kunne ha gjort. All heder til forfatteren for påkommenheten, men rammen ble litt for tvungen. Jeg var derfor måteholdent skeptisk til hans neste forsøk, selv om også den idéen var frisk. Her tar han tak i en faktisk historisk person, ingen ringere enn Abraham Lincoln, og forteller oss den egentlige historien om hans liv.

Få, om noen, har i tillegg til Seth Grahame-Smith sittet på kunnskapen om den egentlige grunnen til at president Abraham Lincoln satte seg fore å bekjempe slaveriet. Årsaken var vampyrer. Vampyrene florerte nemlig i datidens USA. De hadde emigrert fra Europa i hopetall på grunn av den enkle tilgangen på det, for dem i dobbelt forstand, livsnødvendige blodet. Slaveriet åpnet for at man med de rette kontaktene kunne få tilgang til fargede, til slaver, hvor ingen stilte spørsmål ved om disse kunne gjøres rede for i ettertid. Vampyrene var ofte rike etter århundrer som udøde og kunne betale godt for seg. Ved å inngå allianser med plantasjeeierne kunne de leve godt og eksistere forholdsvis åpent, dog uten at deres egentlige agenda var kjent for folk flest.

Grahame-Smith kom, skal vi tro forfatterens forord, over Lincolns ukjente dagbøker der hele denne beretningen var nitidig beskrevet. Han følte seg umiddelbart forpliktet til å dele den med resten av verden, noe denne boken altså er resultatet av. Jeg ble betydelig mer imponert over denne boken enn forfatterens forrige. Rammene er friere her, da man slipper å forholde seg til litterære passasjer og personer som kun er kjent fra ett spesifikt verk. Det er ganske mye ved Lincolns liv som det ikke er mulig å redegjøre for i detalj, og svært mange av hans beskrevne handlinger er mulig å se i et annet lys hvis man har forfatterens frodige fortellerevne som bakteppe. Likevel er det nok Lincolns mest ukjente sider, oppveksten og tidlig voksenliv som i boken blir de mest spennende. Når vi beveger oss inn i presidentperioden og Grahame-Smith skal sjonglere med de faktiske begivenhetene blir linen vanskeligere å balansere på og friheten mindre. Boken anbefales, selv om den har noen svakheter også denne.

Dette er et prosjekt jeg ville blitt svært overrasket over hvis ikke Hollywood grep tak i, og ganske riktig – det kommer en film i 2012. I regissørstolen sitter Timur Bekmambetov. Han er ansvarlig for filmer som Daywatch og Wanted, og vi bør vel kunne tro at han distanserer seg noe fra dette i arbeidet med den kommende filmen. Jeg håper på en film som i allefall ikke går etter blockbuster-konseptet, men er mørkere og i det minste ivaretar en god tidskoloritt. Det bekymrer meg også litt at han som i følge IMDb er castet som Lincoln, Benjamin Walker, ikke ligner. I det hele tatt. Men den tid, den sorg.
Lenke til filmprosjektet på IMDb.

Kategorier
TV

The Walking Dead (Sesong 1)

Serien åpner så og si med et smell. Et smell som er nokså sjokkerende for den uforberedte tv-seer vil jeg tro. For zombieentusiastene derimot er nok åpningen med på å skru forventningene til serien enda mer i været. For dette er kresne mennesker, må vite.

Det er ikke ukjente Frank Darabont som er seriens regissør. Han har tidligere vist at han kan fremstille dystopiske scenarioer på en utmerket måte i The Mist (2007). Der forskanser innbyggerne seg i et kjøpesenter (!), mot en utenforstående fare som like gjerne kunne ha vært zombier. Denne gangen bygger det hele imidlertid ikke på en Stephen King-roman, men en grafisk sådan forfattet av Robert Kirkman.

Og her kommer vi tilbake til seriens hovedmålgruppe. Tegneserien er igjen inspirert av George A. Romeros originale zombietrilogi. Romero, den moderne zombiefilmens far, satte ned en del grunnregler for hvordan zombier skal oppføre seg. Entusiastene sverger til disse reglene og har bare til dels sans for moderne varianter som Resident Evil og 28 … Later-filmene. Jeg synes det er morsomt å se at The Walking Dead også har latt seg inspirere av nettopp 28 Days Later, men allikevel klarer å være tro mot mesteren.

Andrew Lincoln som jeg egentlig bare kjente til som den som er håpløst forelsket i Keira Knightleys karakter i Love Actually, fremsto for meg som et overraskende valg som denne seriens hovedperson. Det virket som et stort sprang. Skulle jeg plukket noen på forhånd ville nok Timothy Olyphant vært adskillig nærmere. Hadde det ikke vært for at han er opptatt med «Justified», en serie jeg har nevnt tidligere. Men Lincoln gjør ikke bort seg på noen måte i løpet av den første sesongen. Regissør Darabont har også tatt med seg andre skuespillere han har brukt i filmene sine.

Med små grep mot slutten kunne dette ha vært en miniserie som ble avsluttet etter de seks episodene som utgjør sesong 1. Det er et dristig konsept for en tv-serie dette, og det er nok en av grunnene til at sesongen er så kort. De fleste av karakterene forblir videre nokså tynt utviklet etter kun seks episoder. Det er derfor hyggelig at man nå har forlenget det hele med en sesong 2 (13 episoder), og så får vi krysse våre fingre for at suksessen vedvarer.

Sesongstart for serien i Norge er for øvrig 28. april, du kan lese mer om dette på NRK P3 Filmpolitiets sider.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1978


Litt spedere enn 1979, men veldig topptungt!

  1. Dawn of the Dead. Som Steely Dan synger i «The Last Mall»: Attention all shoppers / It’s Cancellation Day / Yes the Big Adios / Is just a few hours away
  2. Halloween. Musikken er mer enn halve filmen!
  3. The Last Waltz. Liker denne nesten like godt som Rust Never Sleeps.
  4. The Deer Hunter. Husker jeg kom skuffet ut av kinosalen. Litt for ung.
  5. Days of Heaven. Richard Gere er ingen favoritt, men denne er bra til tross for ham.
  6. The Driver. Prima bilkjøringsfilm.
  7. Watership Down. Den beste kaninfilmen.
  8. Empire of Passion. Good love gone bad.
  9. Invasion of the Body Snatchers. Fin remake.
  10. Animal House. Forferdelig dårlig. Forferdelig morsom.
Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1979

30 lister og 300 filmer senere var vi på 70-tallet gitt! Jeg liker å tro at de utplukkede filmene så langt representerer en nokså fin kolleksjon av filmer, som riktignok kan bli endret på fortsatt, men topp 3-5 fra hvert av disse årene regner jeg nok som nokså stabile for fremtiden. Vi får se hva 70-tallet bringer av tilvekst (1979 var et kongeår, btw)!

  1. Alien. Den ultimate lukkede rom-skrekkfilm.
  2. Rust Never Sleeps. Rock’n’roll will never die.
  3. Stalker. Fortsatt litt usikker på hva den handlet om.
  4. Apocalypse Now. This is the end.
  5. Being There. Syns nok Sellers burde kapret en Oscar for denne.
  6. Life of Brian. For 30 år siden var altså denne forbudt i Norge.
  7. Scum. Altså filmremaken, Ray Winstone is your daddy.
  8. Die Blechtrommel. Før Forrest Gump og Benjamin Button.
  9. Die Ehe der Maria Braun. En av de første filmene jeg så på voksenkino.
  10. Zombi 2. Diskutabelt beste ikke-Romero.