Måned: februar 2011

Kategorier
Anmeldelser

Bob le flambeur (1956)

Ai, for en film. Har lenge hatt lyst til å sjekke ut litt tidlig Melville, og dette ga jo mersmak. Han har jo egentlig en ganske liten produksjon også, så det bør være overkommelig å oppnå et tilnærmet totalt overblikk. Jeg var spent på om jeg ville finne spor av hans ultracoole stil fra de mest kjente filmene, og sannelig om jeg ikke må si ja til det. I tillegg er det jo her elementer fra nouvelle vague! Melville blir jo sjelden eller aldri nevnt som en del av denne bølgen, men i denne er det både klipping og en sporadisk voiceover som leder tankene i den retning. Jeg må videre trekke fram den fantastisk utseende Isabelle Corey som jeg ikke kan forstå ikke fikk flere større roller. Hennes utstråling er i Jean Seberg-klasse.
Filmen handler om Bob, gambleren, hvis hell er dalende. Han planlegger derfor et kupp sammen med noen kumpaner. Spenningen består bl. a. i om hellet hans vil snu i denne sammenheng. Denne anbefales sterkt for heist-tilhengere, tilhengere av fransk film og krimdrama generelt.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1980

  1. ‘Breaker’ Morant. Brilliant krigsrettdrama, tenk Paths of Glory.
  2. The Long Riders. Den beste om Jesse James.
  3. The Long Good Friday. The rise and fall of Harold Shand.
  4. Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back. Den beste.
  5. The Shining. Nicholson er seg selv, Kubrick på sitt beste.
  6. The Blues Brothers. Landis er en auteur.
  7. Dix minutes de silence pour John Lennon. 10 minutter til minne. Spesielt.
  8. The Changeling. Underkjent grøsser.
  9. Dressed to Kill. Noe av det skumleste jeg så i min ungdom.
  10. The Elephant Man. Lynch er sjelden sort/hvitt.
Kategorier
Anmeldelser

Quai des Orfèvres (1947)

Henri-Georges Clouzot huskes for noen mesterlige filmer; Le salaire de la peur og Les diaboliques. Clouzot opererte i film noir-land, men filmene blir på grunn av rigide regler aldri regnet som det. Men dette er jo en film noir – sjalusidrap, femme fatale og greier, til alt overmål to av dem, siden dette er en fransk film. Den har imidlertid et ganske spesielt særpreg, det vises ikke en eneste voldshandling, ikke en enda ørefik etter det jeg fikk med meg. Spenningen ligger i om noen vet at hvem gjorde hva, og at det i såfall ikke er politiet. Jeg syns dette er en vellykket film, den er ikke helt der oppe med sine beste amerikanske brødre, men det er gjennomført kvalitet i de fleste ledd.
DVD-en jeg så er fra Criterion, den er ute av produksjon, men jeg fikk tak i den litt tidligere i år.

Kategorier
Anmeldelser

Smoke (1995)

Og hvorfor i alle dager hadde jeg ikke sett denne tidligere?

Det merkelige er at jeg på forhånd trodde jeg visste noenlunde hvordan denne var, jeg hadde fått det inntrykket at det stort sett skulle foregå inne i en butikk, og at alle røyket og pratet hele tiden. Det stemte jo bare delvis.

Riktignok danner tobakksforretningen til Auggie Wren (Keitel) et slags utgangspunkt for det som skjer, men det er nok riktigere å si at det hele dreier som om mennesker enn et sted. Skjønt, selvsagt er det Brooklyn som er stedet, kanskje også mye at det har en egen rolle i filmen. Så, hva handler den om? Gode William Hurt er sentral som den tilbaketrukne forfatteren… oh, crap. Noen handlingsbeskrivelse er håpløst her. Men det betyr ikke at historien(e) er usammenhengende. De ulike handlingsforløpene griper inn i hverandre på en elegent og humoristisk måte og gir perfekt.

Jeg likte denne filmen fryktelig godt.

Samme år (neppe en oppfølger, men en slags del to) kom også Blue in the Face fra samme regissør og skuespillere. Egentlig minner denne meg litt om at det er «ideer vi ikke fikk plass til, men her er de likefullt». Dette er en film bestående av enkeltscener, og står i vesentlig mindre grad på egne ben. Likevel er deler av den svært sjarmerende. Lou Reed forteller litt om Brooklyn og annet han har på hjertet. Jim Jarmusch slenger innom, tar sin siste sigarett, forteller noen historier og er alltid underholdende. John Lurie med sitt lille band likeså. Madonna overleverer et syngetelegram til Auggie, og i det hele tatt. Et hyggelig supplement til Smoke!

Kategorier
Diverse

Fredag: Audrey Hepburn