Etter å ha ryddet litt i DVD-samlingen min i kveld, så oppnådde jeg ny kontakt med enkelte filmer. Denne ramlet nærmest inn i hånden på meg fra sin nye Hitchcock-kategori. Som ikke er så omfattende, egentlig. Jeg har sett mye av mannen, men eier vel egentlig ikke så fryktelig mange filmer.
Men denne har jeg alltid vært litt ekstra svak for. Det første jeg la merke til under kredittene i begynnelsen, dette har ingenting med filmen å gjøre, var at Edith Head hadde ansvar for kostymene. Det hadde hun i så mange filmer at det knappest var noen sensasjon, men Billy Wilder forteller i Cameron Crowes bok en morsom litt på kanten-anekdote om henne. I følge Wilder var følgende skrevet på toilettveggen i Paramount studios: «Edith Head gives good costumes».
Det, eller den, jeg er svakest for i denne filmen er selvsagt Grace Kelly. Hun er fantastisk vakker, noe også James Stewart likte å fortelle om fra innspillingen. Det gikk dager hvor de bare satt rundt på settet og ventet på at hun skulle dukke opp, slik at de kunne se på henne. Jeg tror ham.
Ellers er den glimrende Thelma Ritter med, og trekløveret Kelly / Stewart / Ritter utgjør jo mesteparten av staben. Den hovedmistenkte Lars Thorwald, spilt av senere TV-detektiv Raymond Burr, får vi jo egentlig aldri vite noe særlig om. Så filmen farer med harelabb over en del ting og forklarer lite om de enkeltes bakgrunn, dette er en «sanntids» skildring over noen få døgn. Men teknikken er utsøkt og spenningen er satt i høysetet.
4 svar til “Rear Window (1954)”
Dette er nok min Hitchcock-favoritt, av det fåtallet jeg har sett. Jeg har veldig sansen for at kamera aldri forlater Stewarts leilighet; vi er bunnet til rullestollen sammen med ham. Forøvrig masse stilig trivia om denne filmen, f.eks. at den egentlig skulle spilles inn på location, men Hitch var ikke fornøyd med lyset der, så han fikk bygd hele bakgården i studio.
Imponerende kulisser! Men at kameraet -aldri- forlater leiligheten er ikke helt riktig, helt på slutten er vi nede på bakken utenfor leiligheten.
Ja, stemmer, det er vel _ett_ close-up av blomsterbeddet?
Litt mer enn det. Politimannen står nede på bakken og kommuniserer med en kollega oppe i etasjene og vi ser det fra hans perspektiv. Det varer ikke lenge.