Jeg skrev en epistel om sesong 1 etter jeg hadde sett den. Der uttrykte jeg min engstelse for sesong 2, noe som viste seg å stemme på en prikk. Den sesongen ble dessverre kraftig skjemmet av forfatterstreiken. Selv om serieskaper Tim Kring hadde planer om at sesong 2 skulle bli helt annerledes enn den første, så virket det nesten som om han ikke fikk medhold for disse idéene hos noen av de andre i teamet. Sesong 2 var nemlig bare en kopi av den første, mer av det samme, og det hele ble derfor etter hvert nokså kjedelig. Avstikkeren til fortidens Japan og samuraikrig virket dessuten litt… billig? Mange seere falt derfor av her. Heldigvis kom serien sterkere tilbake i sesong 3.
Fordi dette var helt strålende. Karakterutviklingen kom sent, men den kom for fullt i denne sesongen. Flere av hovedpersonene er nå langt mer fasetterte enn tidligere, med min favoritt Sylar / Gabriel i spissen. Både han, Angela og Nathan Petrelli, Muhinder Suresh og Noah Bennett opererer i grenseland mellom det onde og det gode, som oftest med ett og et halvt ben på den ene eller andre siden, men likevel. Det er videre vanskeligere å forutse hva som hender i neste bilderamme, spesialeffektene (som ble belønnet med Emmy) er strålende (noen av scenene må ha vært nokså dyre) og dialogen virker mer intelligent og reflekterer dualiteten i de ulike karakterene.
Nå kommer jeg nok også til å se sesong 4. Jeg har ikke lest noen kritikker av den, men har selvsagt fått med meg at seertallene var jevnt fallende. Det ble en stund snakket om å konkludere historien ved hjelp av en miniserie eller en film, men dette er visstnok definitivt forkastet nå.
Et vanskelig år å rangere. Mange jevnt gode filmer.
