Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1964

  1. Zulu. Michael Caine & co topper igjen.
  2. I am Cuba. Spektakulært.
  3. Goldfinger. Den beste Bond.
  4. Onibaba. Fantastisk foto, skumle babes.
  5. A Shot in the Dark. Den beste Clouseau.
  6. A Hard Day’s Night. Imponerende upretensiøs og uskyldig.
  7. Dr. Strangelove or: How I Learned to Stop Worrying and Love the Bomb. Peter Sellers.
  8. Il vangelo secondo Matteo. Den beste evangeliske fremstillingen av historien om Jesus.
  9. The Naked Kiss. Pulp. Pure Pulp.
  10. Fail-Safe. Dyster dommedagsfremstilling.
Kategorier
TV

Heroes (Sesong 3)

Jeg skrev en epistel om sesong 1 etter jeg hadde sett den. Der uttrykte jeg min engstelse for sesong 2, noe som viste seg å stemme på en prikk. Den sesongen ble dessverre kraftig skjemmet av forfatterstreiken. Selv om serieskaper Tim Kring hadde planer om at sesong 2 skulle bli helt annerledes enn den første, så virket det nesten som om han ikke fikk medhold for disse idéene hos noen av de andre i teamet. Sesong 2 var nemlig bare en kopi av den første, mer av det samme, og det hele ble derfor etter hvert nokså kjedelig. Avstikkeren til fortidens Japan og samuraikrig virket dessuten litt… billig? Mange seere falt derfor av her. Heldigvis kom serien sterkere tilbake i sesong 3.

Fordi dette var helt strålende. Karakterutviklingen kom sent, men den kom for fullt i denne sesongen. Flere av hovedpersonene er nå langt mer fasetterte enn tidligere, med min favoritt Sylar / Gabriel i spissen. Både han, Angela og Nathan Petrelli, Muhinder Suresh og Noah Bennett opererer i grenseland mellom det onde og det gode, som oftest med ett og et halvt ben på den ene eller andre siden, men likevel. Det er videre vanskeligere å forutse hva som hender i neste bilderamme, spesialeffektene (som ble belønnet med Emmy) er strålende (noen av scenene må ha vært nokså dyre) og dialogen virker mer intelligent og reflekterer dualiteten i de ulike karakterene.

Nå kommer jeg nok også til å se sesong 4. Jeg har ikke lest noen kritikker av den, men har selvsagt fått med meg at seertallene var jevnt fallende. Det ble en stund snakket om å konkludere historien ved hjelp av en miniserie eller en film, men dette er visstnok definitivt forkastet nå.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1965


Et vanskelig år å rangere. Mange jevnt gode filmer.

  1. Red Beard. Kanskje er dette Mifunes beste rolleprestasjon.
  2. The Ipcress File. Caine har stiff-upper-lip sløye meldinger.
  3. Doctor Zhivago. Mmmm. Julie Christie.
  4. Sword of the Beast. De rettferdige mot røkla.
  5. Ride in the Whirlwind. Genial b-western fra Monte Hellman.
  6. Major Dundee. Ujevn, men udiskutabel på listen.
  7. The Spy Who Came in from the Cold. John le Carrés bok strålende filmatisert.
  8. Samurai Spy. Ninjaer. Sverd. Intrikat historie.
  9. For a Few Dollars More. Clintern på parti med Lee.
  10. The Flight of the Phoenix. Supercast.
Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1966

  1. Blowup. Glitrende. Rett og slett.
  2. Sjuende far i huset. Far din?! I hornet?!
  3. Who’s Afraid of Virginia Woolf? Love is a many splendored thing.
  4. Sword of Doom. Anti bushido.
  5. Persona. Bibi og Liv. For et samspill.
  6. How the Grinch Stole Christmas! Klassisk.
  7. The Chase. Har langt flere fasetter enn det mange ser.
  8. Seconds. Diskutabelt Frankenheimers beste.
  9. How to Steal a Million. Mmmm. Audrey Hepburn.
  10. Wings. Nydelig om lengsel.
Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1967

  1. Le samouraï. Gleder meg kanskje aller mest i verden til denne kommer på blu-ray.
  2. In Cold Blood. Filmen like god som boken. Sjeldent.
  3. Cool Hand Luke. Failure to communicate.
  4. Samurai Rebellion. Herre, denne er mørk. Og bra!
  5. Dont Look Back. Lett surrealistisk thriller med suckerpunch.
  6. Hombre. Nywestern. Knall Newman.
  7. Bonnie and Clyde. Amerikansk nybølge ved den beste av dem, Arthur Penn.
  8. Hour of the Gun. Diskutabelt den beste Wyatt Earp-filmen.
  9. Death Rides a Horse. En relativt sjelden spaghettigodbit.
  10. In the Heat of the Night. Tidlig antirasisme.