Et melankolsk dikt om liv og død fra skyggesiden av Le Havre
I åpningsscenen kommer en lastebil kjørende gjennom natten. Med ett må den stanse, det går en mann midt i veien. Det er en soldat som ønsker skyss til Le Havre. Jean (Jean Gabin) er desertør fra kolonialstyrkene og har følgelig behov for å stikke seg unna, og kanskje skaffe seg ny identitet. Le Havre fremstilles nesten utenomjordisk med sin tåke- og skyggebelagte havn. Karakterene han møter har også hemmeligheter, deriblant den unge og vakre Nelly (Michèle Morgan). Også hun drømmer om å flykte fra noe; fra fortiden, fra gaten og fra sin formynder.
Filmen er nesten noirsk i stil og innhold, det er nesten urettferdig at den faller utenfor definisjonen. Eugen Shufftans atmosfæriske kinematografi passer perfekt til Jacques Préverts dialog, personer kommer og går i den nattlige tåken, det er kun øyeblikk av plutselig vold eller uventet vennlighet som avbryter deres fundamentale ensomhet.