Abraham Lincoln, Vampire Hunter

I sin forrige bok grep Seth Grahame-Smith tak i en verdenskjent roman, Jane Austens Stolthet og fordom. Inn i handlingen skrev han så inn noe så upassende som zombier. Zombier i Victoriatidens England høres ut som en fantastisk ide. Men selv om boken Pride and Prejudice and Zombies solgte svært godt (med Jane Austen oppgitt som medforfatter), syntes jeg personlig ikke at det hele fungerte slik konseptet kunne ha gjort. All heder til forfatteren for påkommenheten, men rammen ble litt for tvungen. Jeg var derfor måteholdent skeptisk til hans neste forsøk, selv om også den idéen var frisk. Her tar han tak i en faktisk historisk person, ingen ringere enn Abraham Lincoln, og forteller oss den egentlige historien om hans liv.

Få, om noen, har i tillegg til Seth Grahame-Smith sittet på kunnskapen om den egentlige grunnen til at president Abraham Lincoln satte seg fore å bekjempe slaveriet. Årsaken var vampyrer. Vampyrene florerte nemlig i datidens USA. De hadde emigrert fra Europa i hopetall på grunn av den enkle tilgangen på det, for dem i dobbelt forstand, livsnødvendige blodet. Slaveriet åpnet for at man med de rette kontaktene kunne få tilgang til fargede, til slaver, hvor ingen stilte spørsmål ved om disse kunne gjøres rede for i ettertid. Vampyrene var ofte rike etter århundrer som udøde og kunne betale godt for seg. Ved å inngå allianser med plantasjeeierne kunne de leve godt og eksistere forholdsvis åpent, dog uten at deres egentlige agenda var kjent for folk flest.

Grahame-Smith kom, skal vi tro forfatterens forord, over Lincolns ukjente dagbøker der hele denne beretningen var nitidig beskrevet. Han følte seg umiddelbart forpliktet til å dele den med resten av verden, noe denne boken altså er resultatet av. Jeg ble betydelig mer imponert over denne boken enn forfatterens forrige. Rammene er friere her, da man slipper å forholde seg til litterære passasjer og personer som kun er kjent fra ett spesifikt verk. Det er ganske mye ved Lincolns liv som det ikke er mulig å redegjøre for i detalj, og svært mange av hans beskrevne handlinger er mulig å se i et annet lys hvis man har forfatterens frodige fortellerevne som bakteppe. Likevel er det nok Lincolns mest ukjente sider, oppveksten og tidlig voksenliv som i boken blir de mest spennende. Når vi beveger oss inn i presidentperioden og Grahame-Smith skal sjonglere med de faktiske begivenhetene blir linen vanskeligere å balansere på og friheten mindre. Boken anbefales, selv om den har noen svakheter også denne.

Dette er et prosjekt jeg ville blitt svært overrasket over hvis ikke Hollywood grep tak i, og ganske riktig – det kommer en film i 2012. I regissørstolen sitter Timur Bekmambetov. Han er ansvarlig for filmer som Daywatch og Wanted, og vi bør vel kunne tro at han distanserer seg noe fra dette i arbeidet med den kommende filmen. Jeg håper på en film som i allefall ikke går etter blockbuster-konseptet, men er mørkere og i det minste ivaretar en god tidskoloritt. Det bekymrer meg også litt at han som i følge IMDb er castet som Lincoln, Benjamin Walker, ikke ligner. I det hele tatt. Men den tid, den sorg.
Lenke til filmprosjektet på IMDb.