Kategorier
Anmeldelser

The Harder They Come (1972)

Dette er en upretensiøs film. Onde tunger kan kalle den for en eneste lang musikkvideo for Jimmy Cliff. Mer positivt innstilte vil kunne si at den er et kraftig lyskespark til musikkindustrien, hvor noen få store råder grunnen for mange små talenter.

Som ofte er tilfelle, er den noe midt i mellom. Det som er sikkert er at filmen førte til et gjennombrudd for jamaicansk musikk (reggae) i vesten og i USA spesielt. Dette skjedde riktignok ikke over natten. Filmen var en «sleeper hit». Roger Corman tok ansvaret for distribusjonen i USA og fikk etter hvert stor suksess med den på såkalte midnattsvisninger.

Soundtracket består av en rekke hits fremført av Jimmy Cliff, som også spiller hovedrollen i filmen. Tittelsporet er det viktigste, som låten filmens hovedperson skriver og spiller inn for en kynisk plateprodusent. I tillegg finnes perler som «You can get it if you really want», «Many rivers to cross» og «Sitting in Limbo».

Handlingen i filmen er ellers ganske ukomplisert, vår venn Jimmy nekter å finne seg i å bli utnyttet av arbeidsgivere og plateprodusenter og går håndgripelig til verks. Historien er i den forbindelse løselig basert på en jamaicansk kriminell på 40-tallet. Filmen anbefales, i det minste som et viktig bidrag i musikkhistorien.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1976


Dette er vel det første året med hele tre westerns? Det vil bli flere.

  1. All the President’s Men. En av 70-tallets definitive høydepunkter.
  2. Assault on Precinct 13. Går inn til kjernen av thrillere.
  3. Taxi Driver. Scorseses beste.
  4. Network. Sidney Lumet! Peter Finch!
  5. Mannen på taket. Fantastisk god svensk thriller.
  6. The Shootist. John Waynes rørende exit.
  7. Marathon Man. Erkeengelske Olivier spiller creepy nazi.
  8. The Man Who Fell to Earth. Samme år som Bowie ga ut Station to Station. Multikunstner in persona.
  9. Rocky. Udiskutabel klassiker.
  10. The Outlaw Josey Wales. Eastwoods regigjennombrudd.
Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1977


Et år uten de personlige favorittene, men likevel en rekke gode filmopplevelser.

  1. Stroszek. Bruno S’ bisarre roadtrip.
  2. Scum. Originalen.
  3. Martin. Trolig beste vampyrfilm.
  4. Star Wars. Den sjarmerende starten.
  5. The Last Wave. Weird.
  6. Annie Hall. Essensen av Allen.
  7. La Soufrière – Warten auf eine unausweichliche Katastrophe. Et smått utrolig stunt.
  8. Close Encounters of the Third Kind. Denne og SW – imponerende effekter i ’77.
  9. A Bridge Too Far. Nå er det mimrestund her, kino-opplevelse dette óg.
  10. Der amerikanische Freund. Gritty Tom Ripley-adapsjon fra Wenders.
Kategorier
Anmeldelser

I am Cuba (1964)

Hva er det med disse russerne og kamerateknikk? De lange tagningene, de vakkert komponerte bildene, bruken av ekstrem vidvinkel… det er bare å gi seg over, det er besettende.

Dette er en film om Cuba, det ér Cuba, det er jeg som er Cuba. Filmen er en oppvisning i teknikk, nei stryk dét, det er kunst, det er fortellerglede, det er kjærlighet til et land, det er frihetstrang og revolusjonær kamp. Når alle idéene ikke akkurat settes i system, men blandes, og gjøres tilgjengelig for oss av uhyre dyktige filmskapere blir det til en stor filmopplevelse.

Jeg ble rent svimmel av enkelte scener. Kameraet opptrer som både subjekt og teknisk objekt i enkelte sekvenser. De maskekledte danserinnene på nattklubben tar av seg maskene og hilser til kameraet i det dette glir forbi, i neste øyeblikk er vi tett inne i en dialog rundt et bord der deltakerne ikke enser kamera, dvs. det er ikke lengre der.

Begravelsesscenen i kjølvannet av trappemassakren (!) har en så imponerende kamerasekvens at det gir litt gåsehud. Klippet ligger tilgjengelig annet sted på nettet, men dette er ikke en film man bør oppsøke i 320×240-oppløsning på en pc-skjerm, til det er filmen for bra.

Litt edruelig til slutt. Etter sigende fikk regissøren oppdraget av det sovjetiske regimet å lage en film for å promotere internasjonal sosialisme og henge ut de amerikanske imperialistene. Kalatozov gjorde selvfølgelig nettopp ikke dette, og det endte med bannlysing av det ferdige resultat både i Sovjetunionen – og på Cuba. Regissør Kalatozov er for øvrig muligens enda mer kjent for The Cranes are Flying.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1978


Litt spedere enn 1979, men veldig topptungt!

  1. Dawn of the Dead. Som Steely Dan synger i «The Last Mall»: Attention all shoppers / It’s Cancellation Day / Yes the Big Adios / Is just a few hours away
  2. Halloween. Musikken er mer enn halve filmen!
  3. The Last Waltz. Liker denne nesten like godt som Rust Never Sleeps.
  4. The Deer Hunter. Husker jeg kom skuffet ut av kinosalen. Litt for ung.
  5. Days of Heaven. Richard Gere er ingen favoritt, men denne er bra til tross for ham.
  6. The Driver. Prima bilkjøringsfilm.
  7. Watership Down. Den beste kaninfilmen.
  8. Empire of Passion. Good love gone bad.
  9. Invasion of the Body Snatchers. Fin remake.
  10. Animal House. Forferdelig dårlig. Forferdelig morsom.