Du verden, for et år. Slet virkelig med å fjerne kandidater. Det sjunde inseglet, The Tin Star, Throne of Blood, Ni liv… alle måtte de gi tapt.
- 12 Angry Men. Tidenes regidebut.
- The Bridge on the River Kwai. Stian reddet meg fra evig fornedrelse, og anbefalte et gjensyn da denne holdt på å falle ut av listen. Eventyrlig bra.
- Smultronstället. Er nok min favoritt Bergman – en gammel manns roadtrip med særdeles vakre Ingrid Thulin.
- Paths of Glory. Kubricks første antikrigsfilm, og trolig den beste.
- 3:10 to Yuma. Det psykologiske dramaet som utspiller seg er vel så bra som det fysiske.
- Il grido. Som ofte er tilfelle hos Antonioni, så er ikke plotet det vesentligste.
- The Tall T. Budd Boetticher. Randolph Scott. Henry Silva. Men hvorfor The Tall T?
- The Cranes are Flying. En mer jordnær historie enn Soy Cuba. Nydelig.
- The Tarnished Angels. Vakker historie om fallerte drømmer, nydelig filmet i sort/hvitt CinemaScope.
- Witness for the Prosecution. Til slutt – Charles Laughtons fabelaktige innsats i ett av de beste rettsaldramaene.
