Kategorier
Anmeldelser

The King’s Speech (2010)

I sal 2 på Dampsaga kino var vår husstand representert med 50 prosent av publikum. Vi er i tillegg en veldig liten familie, og noen ble dessuten hjemme. Det var altså et overraskende lavt oppmøte på norgespremieren av denne filmen. Jeg lurer på om fredager har blitt en litt dårlig premieredag, i allefall med mindre vi snakker om en Michael Bay-film i 3D? Vel, vi kan la dét ligge.

Jeg småhumret og ble litt rørt om hverandre av The King’s Speech, akkurat slik jeg hadde forventet. Det er vanskelig å ikke la seg imponere av både Colin Firth og Geoffrey Rush, som er de to som bærer filmen på sine skuldre. Historien i seg selv er også interessant. Hertugen av York (Firth) har en ikke ubetydelig talefeil, men fordi han er svært lite i det offentlige rom er det relativt få utenfor kongefamilien som kjenner til dette. Men da hans far, kong Georg V dør, rykker han plutselig svært mye nærmere tronen. Jeg skal ikke her legge ut om vår relativt nære historie, men vil tro de fleste drar kjensel på og har hørt om skandalen med Wallis Simpson.

Gode skuespillerprestasjoner og en god historie. Utsøkte kulisser også samt flott foto. Det er likevel noen småting som trekker ned. Man kan lure på hvorfor Churchill er med, hans tilstedeværelse er helt unødvendig. Det er også andre eksempler. Jeg synes nok man kunne brukt tiden enda litt mer på Geoffrey Rush’s karakter. Han må da ha tilbragt flere timer med sin elev enn det vi får inntrykk av?

Men filmen er altså vel verdt å se, den er nominert til hele 12 Oscar og vil nok høste sin andel av disse.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1988

…and we have a winner!

Stian klarte å gjette de tre første på listen, og stikker dermed av med premien! Bare kom med ønsket, Stian, og det skal bli oppfylt. Konkurransen tar nå en pause. Dvs. fortsett gjerne å tippe, men i såfall bare for hederen inntil videre!


33 titler.

  1. My Neighbor Totoro. Dette er en film for alle i alle aldre.
  2. L’homme qui plantait des arbres. Hadde jeg ikke hatt en så soft spot for Totoro, så…
  3. Grave of the Fireflies. Sterk.
  4. Die Hard. Jul hos Holly og John.
  5. The Last Temptation of Christ. Interessant, denne Jesus!
  6. Who Framed Roger Rabbit. Mmmm. Jessica Rabbit.
  7. Dead Ringers. Jeremy Irons er utrolig bra.
  8. The Cat Came Back. Mann er dum. Katt er smart.
  9. Nuovo Cinema Paradiso. Jeg burde sikkert likt denne enda bedre.
  10. Frantic. Undervurdert film fra Polanski.
Kategorier
Anmeldelser

Rear Window (1954)

Etter å ha ryddet litt i DVD-samlingen min i kveld, så oppnådde jeg ny kontakt med enkelte filmer. Denne ramlet nærmest inn i hånden på meg fra sin nye Hitchcock-kategori. Som ikke er så omfattende, egentlig. Jeg har sett mye av mannen, men eier vel egentlig ikke så fryktelig mange filmer.

Men denne har jeg alltid vært litt ekstra svak for. Det første jeg la merke til under kredittene i begynnelsen, dette har ingenting med filmen å gjøre, var at Edith Head hadde ansvar for kostymene. Det hadde hun i så mange filmer at det knappest var noen sensasjon, men Billy Wilder forteller i Cameron Crowes bok en morsom litt på kanten-anekdote om henne. I følge Wilder var følgende skrevet på toilettveggen i Paramount studios: «Edith Head gives good costumes».

Det, eller den, jeg er svakest for i denne filmen er selvsagt Grace Kelly. Hun er fantastisk vakker, noe også James Stewart likte å fortelle om fra innspillingen. Det gikk dager hvor de bare satt rundt på settet og ventet på at hun skulle dukke opp, slik at de kunne se på henne. Jeg tror ham.

Ellers er den glimrende Thelma Ritter med, og trekløveret Kelly / Stewart / Ritter utgjør jo mesteparten av staben. Den hovedmistenkte Lars Thorwald, spilt av senere TV-detektiv Raymond Burr, får vi jo egentlig aldri vite noe særlig om. Så filmen farer med harelabb over en del ting og forklarer lite om de enkeltes bakgrunn, dette er en «sanntids» skildring over noen få døgn. Men teknikken er utsøkt og spenningen er satt i høysetet.

Kategorier
Diverse

Organisering av DVD-samling

Jeg har finpusset på DVD-samlingen min i kveld og kommet fram til ovenstående figur som basis for gjeldende organisering. Vurderingen foregår nå slik:

  1. Er det en blu-ray? Settes i blu-ray-seksjonen.
  2. Er den utgitt av Criterion? Lagres for seg selv.
  3. Alternativt, inngår den i MoC-serien? Tilsvarende.
  4. Er det en TV- eller miniserie? Dere skjønner nå.
  5. Deretter går det mer på innhold, først – western?
  6. Zombiefilmer har også egen plass.
  7. Noen regissører og labels har havnet for seg selv.
  8. Så er det et par hyller med asiatisk eller annen ikke-engelskspråklig film
  9. Og det som da blir igjen (mange) sorteres alfabetisk (fra 12 Monkeys til Zulu).

Dette varer vel en stund, i allefall.

Kategorier
Elektronikk

Hvis…, så…


Hvis jeg selger platesamlingen min, så behøver jeg heller ikke denne.
Ariston RD40 er en meget god platespiller, ca 25 år gammel og svært pent behandlet. Den kostet etter det jeg husker rundt kr 2 500 i sin tid. Imidlertid leveres den med en Denon DL-304 MC-pickup, som koster kr 3 998 hos platekompaniet. Pickupen er langt nyere enn spiller / drivverk. Armen er en original Ariston, men man kan montere andre.
Hyllen fra Target Audio Products, som har spikes og gir en meget solid veggmontering følger med på kjøpet.
Men først må jeg altså selge platesamlingen.

EDIT: Og da var denne solgt.