- La belle et la bête (Cocteau, 1946)
- High and Low (Kurosawa, 1963)
- Léon Morin, prêtre (Melville, 1961)
- Life During Wartime (Solondz, 2009)
- The Music Room (Ray, 1959)
- Naked (Leigh, 1993)
Måned: april 2011
Topp 10 fra 1970
- Le cercle rouge. Nest beste Delon/Melville. Slick!
- Little Big Man. Jeg er er generelt svak for 70-talls western.
- The Ballad of Cable Hogue. Passe skrudd.
- Patton. George C. Scott er jo Patton. Enormt ego.
- Kelly’s Heroes. Oddball! Beste kavalerifilm!
- Le boucher. Ypperlig genremiks.
- The Private Life of Sherlock Holmes. Kunne vært fantastisk som Director’s cut.
- MASH. Strålende satire.
- Soldier Blue. Enda en spesiell western fra dette året.
- Two Mules for Sister Sara. Veldig underkjent.
Mad Men (Sesong 4)
Det er vanskelig å finne fram til et kompromiss mellom det å rase gjennom en ny sesong og samtidig få den til å vare lengst mulig. Så jeg velger alltid det første, denne gikk unna på ett døgn.
Forrige sesong endte med at hele Don Drapers liv ble nullstilt, både personlig og yrkesmessig. Partnerne sluttet i Sterling Cooper og startet opp på nytt som Sterling, Cooper, Draper & Pryce. Over i det nye selskapet fikk de med seg flere av sine klienter, deriblant melkekua Lucky Strike. Selv om hverdagen nå ble enda mer hauk-over-hauk enn tidligere, har starten vært over all forventning. Men det kan ikke vare. Spesielt ikke for Don, som skal håndtere både gamle og nye kvinnebekjentskaper, barn, jobb og umåtelige mengder sigaretter og brennevin.
Jeg klarer ikke helt å slippe tanken på at dette virket som en typisk mellomsesong. Så besettende dette enn var. Den slutter ikke med cliffhangeren som var sesong 3, når sesong 4 er over er det egentlig ikke noe stort vi venter på. Men, vi venter.
Heroes (Sesong 1)
Det begynner nå å bli en stund siden alle snakket om «Heroes». På samme måte som for «Lost», så ble denne serien en stor hit blant seere med høye ratinger som følge. Årsakene var flere; et stort interessant persongalleri, et tight plot og pokerfjes i forhold til hvilke vendinger det hele tar undervegs.
Man kan godt si at Tim Kring skapte noe som var det nærmeste man kunne komme det å følge en tegneserie i form av TV-episoder. Fernissen, som består av grafiske episodetitler og en litt pretensiøs voice-over er ikke viktig. Serien har flott karakterutvikling og et driv eller momentum, som gjør at det går hals-over-hode utover i den første sesongen. Men selvsagt er det ingen tilfeldighet at det jevnlig gjengis tegnet kunst fra mannen bak Superman For All Seasons, Tim Sale, og at hans samarbeidspartner Jeph Loeb også er involvert på manussiden av Heroes.
Jeg har altså valgt et gjensyn med serien. Jeg var ingen blodfan, men fulgte med på hele sesong 1 og litt ut i den andre. Jeg mener å huske at det stagnerte i sesong 2 og bare ble mer av det samme som vi allerede hadde fått i den første. Kanskje hadde det noe med streiken blant manusforfatterne å gjøre. Ryktene sier imidlertid at serien fant igjen noe av sjelen sin i sesong 3, det har jeg tenkt å finne ut av nå.
Den beste nyheten i mitt filminteresserte liv fortjener en egen post – Warner har annonsert utgivelsen av The Right Stuff på Blu-ray i september/oktober.
Nyheten på blu-ray.com
Mer informasjon følger…