Kategorier
Anmeldelser

Monty Python’s Life of Brian (1979)

Etter så mye seriøsitet over så mange poster relatert til temaet om Jesus Kristus, er det vel både naturlig og nødvendig å avslutte dette med en liten spoof. Det var nok også bakgrunnen for at denne filmen i sin tid ble lagd, i hvertfall noe av forklaringen, det var og er fryktelig seriøst dette temaet og trenger å bli utfordret.

Og jeg kimser slett ikke av det faktum at denne fortellingen er svært viktig for mange mennesker. Denne filmen gjør heller ikke, etter mitt syn, narr av mange menneskers sterke Gudstro, men prøver tidvis kanskje på noe av det samme som Scorsese prøvde på nesten ti år senere. Nemlig å vise oss, gjennom den høyst fiktive Brian Cohens liv, hvor enkelt og tilfeldig det kunne være å bli det samlingspunktet som folk hadde behov for å lytte til. Og samtidig hvor vanskelig det kunne være å leve opp til dette. Og om man tror på Jesus eller ikke, så er det nok adskillige sannheter i måten samfunnet på den tiden beskrives for oss.

Men, hvis Pythonene lyktes med ovennevnte budskap var det nok en bieffekt av det de er best til – å skape ypperlig satire. Filmen ble imidlertid ikke oppfattet som kun satire av Statens Filmkontroll da filmen ble lansert i 1980. Den ble stanset på grunn av påstått blasfemi, noe som i ettertid neppe kan være de daværende medlemmers stolteste øyeblikk?

Jesus er bare med i små glimt av denne filmen. Helt i begynnelsen, hvor de tre vise menn går inn i feil hus før de finner fram til den berømte krybben i stallen. Etter et tidshopp på 33 år ser vi så Jesus tale til en gruppe mennesker fra toppen av Oljeberget (var det ikke dér?), men deretter er det bare Brians liv. Det må ha svært liten hensikt å begynne å ramse opp alle de best kjente scenene på nytt, det kan da neppe være noen igjen som ikke har sett denne nå. Men, min favorittkarakter, det må nok være Michael Palin som romeren med dårlig samvittighet og ansvar for korsfestingen. Hvis det da ikke er John Cleese som skal arrangere steining? Eller er det den absurde aliensekvensen… En fantastisk film er det i allefall.

Andre poster:

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1973


En vanvittig mengde klassikere.

  1. The Sting. Redford / Newman, greit, men Robert Shaw er sjef.
  2. The Exorcist. Skrekkfilm nummer 1.
  3. The Wicker Man. Creepy engelsk landsby nummer 1.
  4. The Day of the Jackal. Edward Fox i storform.
  5. Lady Snowblood. *plystre*
  6. Charley Varrick. Underkjent heist med Matthau.
  7. The Friends of Eddie Coyle. Underkjent heist med Mitchum.
  8. Papillon. Det handler om ikke å gi opp.
  9. Mean Streets. Bedre enn mye Scorsese har gjort senere.
  10. Don’t Look Now. Skummel på en snål måte.
Kategorier
Anmeldelser

The Last Temptation of Christ (1988)

Denne filmen, selv om den i hovedtrekk fokuserer på nøyaktig samme tema som The King of Kings, velger seg en helt annen innfallsvinkel til historien.

Scorsese fokuserer i langt større grad på personen Jesus og hans sjelelige kvaler. Hvem er han, hvordan skal han kjempe, hvordan skal han forkynne sitt budskap? Han er usikker, han rives mellom krefter som vil ha åpen, væpnet motstand, og det motsatte som er ikke-vold og forkynnelse. Her er det ingen evangelietolkninger.

Judas (Harvey Keitel) fremstilles også fullstendig annerledes. Han er en kriger, en geriljasoldat mot den romerske styremakten. Han er ærlig, åpen, enkel og ikke den sleske profitøren vi presenteres for i bibelhistorien. Han presenteres først for oss som en leiemorder som har som oppdrag å drepe Jesus. Jesus’ jobb er å snekre kors til bruk i korsfestelsene som pågår en masse, og blir dermed oppfattet som en kollaboratør hos motstandsbevegelsen. Judas forsøker deretter i stedet å overtale Jesus til å bli med på laget. Men de er uenige om metodene.

Filmen er innom en del av de samme kjente begivenhetene som i DeMilles epos. Jesus helbreder f. eks. en blind i begge filmene. Men det er morsomt å observere at Bryllupet i Kanaan, der Jesus gjorde vin til vann er tatt med i denne, men ikke i filmen fra 1927. Her er det fest og spas.

Jeg likte denne svært godt. Spesielt har jeg tenkt mye på Jesus’ siste fristelse som kommer mens han henger på korset. Historien tok en flott vending der.

Jeg planlegger også å komme tilbake til flere filmer om temaet, feks The Passion of the Christ (Gibson, 2004), The Gospel According to St. Matthew (Pasolini, 1964) og hvorfor ikke Monty Python’s The Life of Brian? Følg med, følg med.

Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1976


Dette er vel det første året med hele tre westerns? Det vil bli flere.

  1. All the President’s Men. En av 70-tallets definitive høydepunkter.
  2. Assault on Precinct 13. Går inn til kjernen av thrillere.
  3. Taxi Driver. Scorseses beste.
  4. Network. Sidney Lumet! Peter Finch!
  5. Mannen på taket. Fantastisk god svensk thriller.
  6. The Shootist. John Waynes rørende exit.
  7. Marathon Man. Erkeengelske Olivier spiller creepy nazi.
  8. The Man Who Fell to Earth. Samme år som Bowie ga ut Station to Station. Multikunstner in persona.
  9. Rocky. Udiskutabel klassiker.
  10. The Outlaw Josey Wales. Eastwoods regigjennombrudd.
Kategorier
Lister

Topp 10 fra 1990


Grunnlag: 29 filmer.

  1. Total Recall. Fantastisk film og Verhoevenfavoritt.
  2. Dances with Wolves. Gigantisk, men med hjerte.
  3. Edward Scissorhands. Beste Burton / Depp.
  4. Miller’s Crossing. Dialogen er utrolig.
  5. Die Hard 2. Bedre enn originalen.
  6. Goodfellas. Kanskje min Scorsese-favoritt?
  7. Nikita. Tøff og stiller den amerikanske remaken i skyggen.
  8. Night of the Living Dead. Meget god remake.
  9. Dick Tracy. Akkurat som tegneserien.
  10. Presumed Innocent. Undervurdert.

Total Recall var kanskje en litt overraskende førsteplass?
Om morgendagens Topp 3 1989 (som nok er den vanskeligste til nå) kan man si følgende:

Det er en kortfilm, en dokumentar og en animasjonsfilm – i den rekkefølgen.
Den første beskriver vel et kretsløp. Den andre er… høytsvevende. Den tredje er nok delvis også dét. ;)